Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i N: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av løftestor bruddstein. I midten avlangt krater, l NV-SØ 4m, br 1m, hvori furu. Røysen er mosegrodd. D 7m, h 1m. 11m S for 1, på S-brinken av bergryggen: 2. Ditto rundrøys.Vidt krater i midten, d 3-4m, dybde 1m. Røysen er mosegrodd. D 9m, h 1-1,5m. Inntil røys 2's N-kant, NØ-SV-gående steinpakning som går i en svak bue mot VNV, l 7,5m, br inntil 5m. Man må formode at det her er en senkning i berget som er fyllt med stein. Den jevne overflaten på steinpakningen synes å tyde på at den ikke er naturlig, men at det er utført en form for planering i forbindelse med byggingen av røysene. Røysene har en vakker beliggenhet.
Gravrøys, temmelig klart markert, noe jordblandet og bygget av rundkamp. Lavgrodd. I NØ-siden er det noen einebusker. Urørt. D 9m, h 0,3m. Mars 2009: Tilstand tilnærmet uforandret.
Over et område på ca. 100 m2 ligger strött ild- skjörnete og rödbrente stener av ca knyttnevestörrelse. En del av dem stikker gjennom vegetasjonsdekket, og lokaliteten ble oppdaget ved overflatefunn av skjörbrent stein. 3-4 prøvestikk ga kokstein til en dybde av ca 10-15 cm, men ingen funn utover dette. En har inntrykk av at steinansamlingen ikke er særlig kompakt.
Sentralt i det funnförende området ligger en ca 5 m höy bergknaus. Det ble tatt et prövestikk inntil denne, hvor den er brattest. I dybde 10 cm under torvetoppen ble det funnet trekull Under dette og ned til en totaldybde av 35 cm ble det funnet skjörbrente steiner på knyttneve- störrelse eller noe mer. Det ble ikke funnet avslag på stedet, til tross for grundig avsökning av strandsonen. Trebuen på stedet er av nyere dato og er tydelig uten forbindelse med de skjörbrente steinene som på grunn av de stratigrafiske forhold (dybden) godt kan være forhistoriske.
1963: Feltet består av minst 90 gravhauger og inntil 5 enkeltstående bautasteiner, herav er 1 sikker. Av haugene er minst 18 langhauger, resten rundhauger. Alle er klart markerte og de fleste synes å være steinblandede; noen er flate og vide, andre mer toppede. En rundhaug på kronen av morenen, feltets SØ-del, har en reist rundkamp i Ø-kanten, h ca 0,5m. Her er også en praktfull, toppet rundhaug. Urørt. D 15m, h ca 2m. Den sikre, enkeltstående bauta finnes også på denne delen av feltet. Den er en bruddstein, N-S-orientert. L 0,5m, br 0,4m, h 0,4m. I feltets SV-del finnes en haug, d 17m, h ca 1m. En annen haug også i SV-delen er bygget omkring en flyttblokk, l 2m. Begge disse haugene er urørte. De mer usikre bautaer finnes i feltets S-del. Samtlige er rundkamp. En av disse måler: 0,7x0,5m, h 0,6m.Langhaugene er NV-SØ-, NØ-SV- og N-S-orientert og ligger i feltets Nog midt-del. Mål: ca 11x5x1m. Rundhaugene måler: D 8-14m, h 1-1,7m. Ca halvparten av haugene synes urørte, resten har mer eller mindre tydelige spor etter roting. Særlig ødelagte, dels pga grusgraving, dels ved skogsveianlegg, er haugene V og S for Solli. Et gjengrodd tjern finnes i feltets midtre og N-lige del. De fleste haugene synes gruppert rundt dette. 1144 C21 R16 og R17, oldtidsvei skjærer gjennom og langs feltets N-kant, går over bekken som deler mellom Ås og Solberg (186/3) og har nok passert på V-siden av gravfeltene på denne gården.
2009: Mars 2009: Deler av feltet ble befart. Deler av det sørlige feltet er tynnet / hogd i løpet frostperioden på vinteren 08/09. Grunneier hadde sørget for å informere de som utførte arbeidet om gravhaugene, og ingen synlige skader ble heller ikke observert. Imidlertid ligger hogstavfall som kvist igjen i området. Den sørlige delen av gravfeltet ligger i dag utsatt til nær grensen mot masseuttaket i SV/V, men massuttaket er i dag nedlagt. I den nordlige delen av gravfeltet har det nylig blitt plantet rekker med grantrær, også oppå gravhaugene. Dette må ha skjedd på begynnelsen av 2000-tallet, siden trærne i dag er rundt 2 m høye. I midtre og nordvestre del av feltet, den delen med stor skog, har en av grunneiene startet med noe skjøtsel i form av å fjerne trær som står oppå noen av de større haugene.
2016: Deler av feltet (i nordvest) er skjøttet av grunneier - skogen er hogget med unntak av noen store trær, og undervegetasjonen holdes nede. Det er gjort et flott arbeid, som bør opprettholdes gjennom årlig skjøtsel. Den delen av feltet som ligger i skog (østlig og sørlig del av feltet) er stort sett i god stand. Her er gravhaugene nesten enda tydeligere å se på seinsommeren, når graset har vokst seg høyt på den skjøttete delen. Svært flott felt.
2019: Gravfelt, inkluderer minst 57 gravhauger og 1 hulvei. Gravfeltet ble befart i SØ, Ø og NØ-del. Her ble det nyregistrert en hulvei (enkeltminne 96). Store deler av lokaliteten er bevokst med tett granskog og gjør innmålingsforholdene krevende. Det ble lagt inn kartfesting på enkeltminne 6-62. Samtlige gravhauger er kartfestet på bakgrunn av Lidar-data (enkeltminne 6-58), kun en håndfull av disse er bekreftet i felt. Det er høy sannsynlighet for at det ligger flere gravhauger innenfor lokaliteten. Enkeltminne 59-62 ble innmålt i felt. Lokaliteten fikk noe større geometri, for å inkludere alle enkeltminner.
2025: LIDAR-dataene i Askeladden er nå tydeligere enn tidligere, og enkeltminnene 63-71 fikk geometri tegnet inn ut fra LIDAT-data. I tillegg ble geometrien for mange av de tidligere innlagte gravhaugene rettet opp i tråd med LIDAR. Det er fremdeles mange former å se på LIDAR-dat, men det er ikke lett å avgjøre innenfra om det er kullgroper eller krater i gravhauger, eller om alle forhøyninger er graver eller om noen er naturlige. Deler av feltet (spesielt i øst) har fremdeles mye skog, slik at LIDAR blir mindre tydelig i disse delene. Viktig å følge opp med befaringer og innmålinger i felt når forholdene ligger til rette for det.
Torvkanten var erodert av vannet. Nær jordsmonnets underkant, ca. 25-40 cm under torvetoppen, lå det spredt skjörbrente steiner av nevestörrelse. Under lå et sandlag (med skjörbrente steiner), over dette det vanlige podsolprofil og överst et seigt, fuktig torvlag. Utbredelsen av det koksteinförende området var ca 10 m strandlengde.
Veggbelte er ca 1 m bred og hever seg kun i en stens höyde over bakken. Innvendig tvm er knapt 3 m. Et prö- vestikk inne i tufta viste mörk jord tett under torvdekket, men det ble ikke funet avslag, trekull eller kokstein. Alder ubestemmelig, men p.g.a. morfologisk likhet er det mulig den er fra samme tid som de övrige tuftene i området ¿ slutten av steinbrukende tid.