Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I S-hellende morenebakke 7m N for NV-SØ-gående sti i dalsida ned mot Vulua i SØ: Rektangulær dyregrav med voll i S. Klart markert og tydelig i terrenget. Synlig mur, gropa orientert NNØ-SSV. Bjørk, einer, lyng, mose, gras. L 1,6m, br 0,5m, dybde 1,4m. Vollens br i S 2,5m, h i S 0,7m. Området ikke kartlagt. Høyfjell.
Beskrivelse fra lokalitet:
Utstrekninga på lokaliteten er om lag 6 x 12 meter. Lokaliteten er avgrensa av funntomme prøvestikk og av ei djup myr i søraust og av berg og bergknaus frå vest til nord. Det vart tatt åtte prøvestikk på lokaliteten, kor fem var funnførande. På lokaliteten ligg ei tuft, denne er 2,5 x 3 meter. Det er uviss om denne kan settast i samanheng med dei forhistoriske funna. Midt i tufta var det ein jordfast stein. I denne låg det skjørbrent stein. Desse vart fjerna for å sjå om det var kol som kunne daterast ved C14 analyse. Det vart ikkje påvist kol, men under den skjørbrente steinen vart det funne isopor. Tufta har uviss alder, men ut i frå funn av isopor under skjørbrent stein er staden eller tufta nytta i nær fortid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av avslag i rhyolitt daterar buplassen til tidlig i neolitikum og ut i fyrste del av mellomneolitikum (Alsaker 1987; Olsen 1992:77). Det er sendt inn ei C14-prøve som er tatt frå PS 1 lag 2. Denne er datert til Cal BC 2300-2120 (Cal BP 4250-4070) og Cal BC 2090-2040 (Cal BP 4040-3990), dvs. seinneolitikum. Funn av fire skår av spannforma keramikk, to store skår og to små. Dei to store skåra kan settast saman. Skåra har ein storleik på respektivt 3,6 x 3,0 cm og 3,9 x 2,1 cm, dei to minste skåra er under 1 cm i diameter. Keramikken har ei fin glatta ytterside utan nokon form for dekor. Keramikken er magra med grove kvartskorn. Skåra indikerer eit sylinderforma kar og er utan dekor. Karet har difor truleg ei tidleg datering til siste del av romertid og fyrste del av folkevandringstid, dvs frå 300-talet til ut 400-talet (Bøe 1931; Schetelig 1904).
Roaldsteinen bygdeborg ligger på et bratt fjell i nordøstenden av Snåsavatnet. Mot vannet stuper fjellet rett ned. Det er flere mulige veier opp på fjellet, men de er vanskelig tilgjengelig og ble sperret av murer den gang borgen var i bruk. Fra Roaldsteinen har man utsikt over hele Snåsa sentrum og langt nedover Snåsavatnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er en svak sand og grusrygg i et ellers flatt terreng. Det er et grustak nordøst for gravhaugen. Her skal det tidligere ha blitt funnet to gravhauger, men disse ble ikke gjenfunnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12m. Høyde: 1m. Type: Rundhaug. Attributter: Fotgrøft rundt deler av haugen. Usikker gravhaug. Ligger på en rygg hvor den gamle ferdselsveien til Snåsa gikk.
Rundrøys bygd opp av stein. Røysa er helt sirkulær og måler 15,6 m i d og ca 0,5-1 m høy. Den er høyest ned mot fjorden, fordi steinene ligger utover berget her. Steinen som røysa er bygd opp av er i hovedsak rullestein av størrelse på fotball eller mindre. Den nordlige delen er dekt av stein som er mye mindre, på størrelse med egg. Dette kan være rydningsstein fra frukthagen. Ellers er røysa forstyrra i moderne tid med et hull i den SV-delen, dette måler 0,5x1 m i d og er 0,5 m dypt. Moderne skrot som murstein, takstein, bålrester, kvist, plankebiter og annet søppel ligger rundt omkring på toppen. En del vegetasjon i form av tre og busker vokser også på og ved røysa.
Helleren dannet av svær fjellblokk som danner et overheng Ø mot vatnet. V for blokken er et bergfall. Botnen er slett, grasdekke mellom større steiner. 3 m til dråpefall. Største lengde 12 m. Største høyde 4 m. I bergfallet bak er det flere mindre hellere.