Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderboplass på begge sider av Rottemselva. S for elva på oppdyrket gresslette. Prøvestikk i N viste kullholdig jordlag, i S kulturlag med funn av flintflekke.
Det er funnet tre avslag og tre fragmenter av flint i et prøvestikk 35 m.o.h. I samme område på samme høyde er det gravd 19 prøvestikk, alle med negativt resultat.
Helleren er ca. 5 m høy. Potensiell boflate, målt innenfor drypplinje, er 18 m N-S og 2 m Ø-V (i sentrum). Terrassen, en naturlig berghylle med tynt vegetasjonsdekke, smalner i endene og har form som en halvmåne. Utenfor hellerens sentrum
I N-enden av flaten: Dyregrav uten voll. Tydelig i terrenget fra S. I S-kant av bunnen ligger en stor stein, ellers bare jord i vegger og bunn. Meget gjengodd med mose og lyng. Omkranset av grantrær. Mål: 4x3m, dybde 1,6m. Bunnflaten: 1x1m.
Rundrøys, klart markert, jordblandet. Vidt krater i toppen. Bevokst med flere mindre grantrær. Mosegrodd. D 6m, h 0,75-1m.
2024: geometri flyttet ca. 5 m mot SØ ut fra LIDAR. Bør kontrollmåles i felt.
Rusefangstanlegg for villrein i Vesle - Sølenskaret. Anlegget består av spor etter to fangarmer(ledegjerder) som smalner inn i traktform mot kanten av et lite stup(ca. 2 m høy bergvegg). Selve fangstkveet(inngjerdet område) har da vært plassert i et område ved foten av bergveggen der denne har utgjort den delen som har hindret fangede rensdyr å unnslippe ved å returnere bakover til rusa igjen. Nåtidens spor etter ledegjerdene består av både oppreiste steinheller, noen små varder og stolpefester i form av mindre stenskoninger og røyser. Det går en turiststi rett igjennom fangstrusa, og de siste årene er det skjedd ødeleggelser ved at stein fra fangstanlegget er brukt til bygging av nye varder. Denne tiltagende aktiviteten med å bygge småvarder ved turiststien er i ferd med å få stort og svært ødeleggende omfang for fangstanlegget med kunnskap som går tapt. Anlegget ble innregistrert sommeren 2003(før omfattende av ødeleggelser startet). Når ødeleggelser ble oppdaget i 2005 ble det slått alarm som også medførte oppslag i media. Sommeren 2006 ble det foretatt nye registreringer for å få status på ødeleggelser på dette tidspunkt. Registreringene som er lagt inn her er en sammenstilling av 2003 og 2006 registreringene. Samme person som har foretatt både 2003 og 2006 reg. observerte i 2002 enkelte småvarder og stolpefester som ikke ble gjenfunnet ved reg. i 2003 og 2006. Disse ble dessverre ikke kartfestet med GPS i 2002. Enkeltminner 1 ¿ 10 er fangarm(ledegjerde) mot nordlig retning fra fangstkveet i enden av rusa. Enkeltminner 11 ¿ 31 er fangarm(ledegjerde) mot østlig retning fra fangstkveet.
Skadet jernvinneanlegg, trolig med flere faser. Lokaliteten ble første gang påvist av Valdres Folkemuseum, og kontrollregistrert av T. Haraldsen/Universitetets Oldsaksamling i 1984. Lokaliteten besto da av minst tre kullgroper og slagg. Ved L. E. Narmos befaring i 1989 (Narmo 1996, nr 38) var lokaliteten ødelagt av veg og grustak. Det ble da konstatert at lokaliteten hadde to bruksfaser, hhv. jernutvinning i ovn med slaggblokker fra eldre jernalder, og blestertuft med renneslagg i VT/MA. Lokaliteten er senere kontrollregistrert ved bl.a. Opptakt 2011.
Dyregrava er tilnærma sirkelforma med ein indre diameter 2 m. Veggene er omlag loddrette og er murt opp ca 0,5 m over terrengnivå av stein mellom 30 og 80 cm i diam. Den N-lege delen er best bevart, men ein god del stein har rasa inn i gravi så ein kan ikkje sjå opphavleg botn på henne.