Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikking. Totalt ble det funnet 10 artefakter i flint og kvarts i fire av ni gravde prøvestikk. I PS1 ble det funnet et midtfragment av mikroflekke, et mikroavslag og to biter i flint. I PS5 ble det funnet to biter i flint og en bit i kvarts. I PS6 ble det funnet et mikroavslag og et fragment av mikroflekke (distalende). I PS7 ble det funnet et kjernefragment i kvarts. Funnene gir ingen presis datering av boplassen. Mikroflekkene indikerer likevel at boplassen kan være fra slutten av eldre steinalder (SM). Høyden over havet (ca 19moh) kan også støtte en slik datering. Boplassen er naturlig avgrenset av et lavt berg mot sør, mens den er avgrenset av negative prøvestikk i de andre retningene. De fleste funnene låg i minerogene masser under matjorda, noe som kan tyde på at boplassen ikke er så veldig forstyrret selv om den ligger i dyrka mark.
Med forbehold om at stedet var forholdsvis mye overgrodd på registreringstidspunktet er en mulig tolkning at det er rester etter en hustuft. Sti over til Undsetgrenda på stedet. I følge tidligere grunneier Gert Grindflek skal Arne Skjølsvold ha tolket lokaliteten som en gravrøys.
Fra lokaliteten er det god utsikt mot vannet og S - siden av dette samt myrområdene på N - bredden. Det er derimot ingen utsikt mot N, hvor en 5 - 6 m høy bergvegg et lite steinkast fra lokaliteten stenger. Området hvor lokaliteten ligger er blokkrik gressbakke, forholdsvis svakt skrånende. Nedenfor er det brattere, men bakken her går nederst over i de flate myrområdene ved vannet. Stedet ligger 350 - 400 m fra Nordmannslågen og knapt 20 m høyere enn vannet. Det er god beitemark i området. Funnet av Tore Bjørgo, beskrevet av Svein Indrelid.
I torven ble det i den sletteste delen av gressområdet sett noen ildskjørnete steiner av koksteinkarakter. Et prøvestikk viste 7 - 10 cm tykk gresstorv, derunder kokstein i mørk, trekull- holdig jord ned til 15 - 20 cm. under overflaten. Da det var mye blokker i området og gresstorven var frodig, var det umulig å se klare konstruksjoner som tufter e. l. En utelukker dermed ikke at de kan finnes. Som vanlig ellers i områder av denne karakter kan en se tufter overalt, men ved nærmere ettersyn viser det seg som regel at de er naturlige dannelser. Funnet og beskrevet av Svein Indrelid.
Lokali- teten ligger ca 2 m over vannflaten og synes være liten, neppe mer enn ca 50 m². Det ble funnet kokstein i et par prøvestikk, men ingen avslag. Lokaliteten ligger ca 20 m NØ for steinalder- lokaliteten 727, men der synes ikke være forbindelse mellom dem, da kokstein mangler i et belte imellom. (Se skisse s. 4). Funnet av Tore Bjørge. Beskrevet av Svein Indrelid.
Ved 4 - 5 prøvestikk ble det koksteinførende området avgrenset til ca 2 x 3 m utbredelse. Steinene lå 0-10 cm dypt i mørk jord uten synlige trekullbiter. Se forøvrig lok. 730.
I stranden nedenfor, på 10 - 15 m strandlinje ble det også funnet noe skjørbrent stein, likeså mellom nevnte høyde og stranda. Stedet ligger omtrent 60 m fra bunnen av bukta. Det ble ikke funnet flint eller andre avslag på lokaliteten.
Funnstedet har slett, men skrånende terreng og ligger ca 25 m fra vannet, 5 m over vannflaten. Stedet ligger godt i ly for vind. Det ble tatt 3 - 4 prøvestikk, alle med kokstein, men avslag ble ikke funnet. Det ble heller ikke sett tufter i området.