Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Funn av spadeskodning frå mellomalderen. Det gamle klyngetunet låg her på Tuptebròdet inntil 1855. I Tuptebròdet finst au restar av hôlveg (rideveg eller "kongeveg") og ein 0,5m høg ridestein. Ridevegen heldt fram over heia til Gyland.
Heller under diger steinblokk som står på skrå mot ei ufs, liggeplass til 15 mann. Så høg at ein kan stå oppreist. 10m djup, 4-6m brei. Fantar skal ha overnatta her. Her låg fyrst rideveg til Flekkefjord, deretter køyrande postveg i 1839-1925.
Haug på toppen av jorde, 100m NNØ for setehuset på Husefjell, 100m sør for tidlegare registrert gravrøys. Sett mot S liknar han ein gravhaug. Sett mot N går han i eitt med bakken. D 30m. H ca. 2,5m. Uviss gravhaug.
I åkeren like øst for gården Romundgaard ble det i forbindelse med graving av grøft for strømkabel påvist kulturminner i grøfta i form av en kokegrop, ett mulig stolpehull og flere kulturlag/nedgravninger. Kulturlagene inneholdtbåde et randskår av et kleberkar, skjørbrente steiner, trekull og ubrent trevirke. Alle funnene er godt bevarte, da de ligger under et lag av grus og sand som må skyldes en større flom i området. Grøfta ble gravd ca 0,5 m bred og funnene strekker seg over en lengde på ca 40 m i denne grøfta. Funnene ligger ca 0,3-1 m under dagens markoverflate. De fleste funnene ligger trolig under normal pløyedybde. Funnene i grøfta er i hovedsak gravd vekk. Funnene fremsto i grøftas profilvegger. Også i åkeren øst for funnene i denne grøfta erdet potensiale for funn av fornminner. Ifølge muntlig opplsninger fra grunneier finner han stadig koksein og trekull i åkeren ved pløying i området.
Heller under fast fjell. Helleren er svært unøyaktig kartfesta (han er oppgjeven å liggja 400m nordvest for skulen). Segn om at folk løynde bort katolske ikonar der under kyrkjereformasjonen (Ikonhellaren), men namnet er no Ikodnhellaren (ikodn = ekorn).
Mulig gravhaug. 15m diameter, 1,5m høy. Kalles Raunehaugen. Huset, bygd etter jordskiftet seint på 1800-tallet, ser ut til å være gravd delvis inn i haugen.
Heller under fast fjell. Funn av reiskapar av horn, bein og flint og ei øks frå steinalderen. Namnet har breidd seg vidare til Hellaråsen og Hellardalen.