Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er et ra på en stor flate i en ellers bratt skråning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Går fra gården og langs toppen av raet ned til den møter dagens gårdsvei. Den ene kanten er bygd opp øverst ved gården.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er bratt og heller ned mot sjøen. Åkerreinen ligger helt på kanten av den delen av hellingen som er mulig å gå i.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åkerrein ca 50m lang, 3-5 m bred og 5-10 m høy. Høyden er noe usikker da det ikke var mulig å måle pga bratt terreng.
Kullgrop, oval med voll i SØ-enden, br 1,5m, h 0,4m. Bevokst med 6 graner. Mål: NØ-SV 7x5m (ytre mål), NØ-SV 3,5x3m (indre mål), dybde i NV ca 1,2m, i SØ 0,6m. Kull i bunnen og sidene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundrøys i tett granskog. Det skal ifølge Asbjørn Steen være flere i området, men disse ble ikke gjenfunnet pga tett granskog som hindret sikt og bevegelse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 7m. Høyde: 0,8m. Type: Rundrøys i tett granskog. Hodestore til mannsstore stein.
Kullgrop, kvadratisk med voll, br 1,5-2m, h 0,3-0,4m. Kull i bunnen og i vollen. Ytre mål: D 8,5m. Indre mål: 5x5m. Dybde 0,4-0,8m. 4m Ø for kullgropen: Liten grop, d 1m, dybde 0,3-0,5m. Her også kull i bunnen.
Flere parallelle hulveifar som går over et myrete område. Det er også en heller i området som beviselig har vært i bruk i nyere tid, men sannsynligvis også i før-reformatorisk tid. Det er funnet en hestesko, datert til middelalder i en av hulveiene.