Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av gullring. Funnet under potetopptaking ca 8 m mot øst for potetkjelleren. Muligens er det gjort ytterligere ett fullfunn til på gården ved en fjellrabbe ca 80-100 m nord, nordøst for potetkjelleren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
29352. 3 sammenhengende betalingsringer av gull, av typen Bøe: Guldfund (B.M. Årb. 1920/21 nr.2) fig.14. Den tykkeste er rund, på en omgang, og det ser ut som om den er avhugget i begge ender. På denne er hengt to mindre, noe tynnere ringer, den ene på 4 omganger, den andre på 5 omganger. Av disse synes intet å være avhugget. Diam. på den største ringen 2 cm, samlet vekt 161/2 gr.F. på Nordre Austad (g.nr. 29, br.nr. 3), Siljan s. og pgd., Telemark, kort før 1939, under potetopptaking på et svakt skrånende jorde ca. 8 m NØ for potetkjelleren på gården. Innkommet ved top.ark. registreringer i Siljan. Innsendt ved gullsmed Erling Juell, Skien .
Beskrivelse fra lokalitet:
Bergrabb, trolig kleberstein. Flere spor etter uttak til gryteemner på S og V side, sees som ringer eller halvkuleformede søkk i berget, de fleste har diameter på ca. 50 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bergrabb, trolig kleberstein. Flere spor etter uttak til gryteemner, sees som ringer eller halvkuleformede søkk i berget, de fleste har diameter på ca. 50 cm.
Diameter: 9 m. Høyde: 1, 2 m. Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop. Ligger i utkanten av hagen. Skal ha vært en røys til, litt SV for denne, men den kunne ikke gjenfinnes.
Gravhaug, nærmest rund. Steiner i toppen og noe skadet i N-NNV-siden. Bevokst med bjørk og rogn. D 13m, h 2m. Ifølge Litteraturen skal det på gården ha vært 2 gravhauger, hvor den ene skulle vært utgravd. Ved registreringen 1992 kunne ingen spor etter den påvises.
Haugene 8-14 på Skavlans skisse fra 1952. Ligger på S side av innmarka til Ryggvoll Solheim [I dagligtale Moholt], like ved vegen opp mot Agle. bevokst med gran, området brukes nå til beite.
Haugene 1 og 2 på Skavlans skisse fra 1952. I skogholt på S side av vegen opp mot Agle, SV for husa på gården. Skogholtet, bestående av granskog, brukes delvis som sauebeite.
I et lite skogholt på innmarka til Ryggvoll Nedre. Svakt skrånende terreng, så litt vanskelig å fastslå eksakt høyde på gravhaugene. Tilsvarer haugene 15-18 på Skavlans skisse fra 1952.