Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Diameter: 6 m. Høyde: 0,9 m. Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop. Har trolig tilhørt samme gravfelt som de 5 haugene noe lenger V, på Gifstads eiendom.
På toppen av fjellknaus og utnytter denne: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og trolig noe stein. Berget i dagen i NV. Grop i sentrum, d 1,5m, dybde 0,2-0,3m. Bevokst med bringebærkratt og gras. D 10m, h 0,2-0,5m.
Prøvestikking i forbindelse med legging av VA-ledninger til hytter. Boplassen er delvis ødelagt, bl.a. av en vei som går tvers i mellom boplassen i øst-vest retning. Den sørligste delen er i dag brukt som parkeringsplass for hytteeierne i området. Parkeringsplassen er tidligere dyrka mark, og det ble funnet flint i matjorda her. Noe som tilsier at deler av steinalderboplassen er dratt ut i forbindelse med pløying. Boplassen, ligger på mellom 35-40 meter over havet. Dette tilsier at dersom boplassen var strandbundet kan den dateres til overgangen mellom eldre- og yngre steinalder. Noe som gir et tidsperspektiv på om lag 4000 til 3500 f.kr
Rester av monumentalt gårdsanlegg fra seinmiddelalderen, bestående av flere middelalderkjellere i stein og tegl. Disse er er orientert NV-SØ, og til dels innebygget i stående bygninger (Hovedbygningen, Gamlehuset og Langebygningen - ID 86506), til dels under markoverflaten på gårdstunet. Flere murfundamenter påvist ved arkeologiske undersøkelser. Tidligere tolkning som kloster avvist, dagens oppfatning en biskoplig forvaltningsgård og kjellernes funksjon lager.
Lokalitet bestående av kokegrop, mulige ardspor og et kullholdig dyrkingslag. lokaliteten ligger i skrånende grasmark. sørvendt. Funnet ved maskinell flateavdekking. Under registreringen ble det påvist mulige forhistoriske dyrkningslag i 5 sjakter (sjakt B, C, D, E, G). De fire første sjaktene ligger på samme jorde (gnr. 32/1), mens den siste (G) ligger på nabojordet i S (gnr. 32/3). Dyrkningslagene ser ut til å være ganske flekkvise og dårlig bevart, men det er mulighet for å finne områder som er bedre bevart, blant annet rundt sjakt C. I sjakt B ble det også funnet en kokegrop (struktur 1B). I sjakt G på gnr. 32/3, ble det i tillegg til mulig forhistorisk dyrkningslag, gjort funn av mulige ardspor. Siden undersøkelsesområdet var svært vasstrukket og været var meget vått under undersøkelsen, med tilløp til snø og hagl i bygene, var ardsporene og til dels dyrkningslagene vanskelig å dokumentere. Forhistoriske dyrkningslag kan stamme helt fra yngre steinalder, men opptrer hyppigst i bronsealder og jernalder. Dyrkningslag kan imidlertid også være yngre, og dermed ikke omfattes av automatisk fredning. For å kunne bestemme alderen på slike jordlag, må det tas ut prøver til 14C-datering (f eks kullprøver). Det ble tatt ut kullprøver fra tre av sjaktene (sjakt C, E og G). Ved registreringen i 2007 (Undheim 2008) ble det datert to slike kullholdige lag (dyrkningslag), samt en profil fra en åker. Dateringen viste at lagene stammet fra henholdsvis BC 1440-1260 (sjakt 6) og BC 1265-1000 (sjakt 15), altså eldre bronsealder. Åkerprofilen (sjakt 4) stammet fra AD 1430-1485, altså middelalder. Ardspor knyttes til det tidlige jordbruket, og er vanlige fra bronsealder og senere. Det ble tatt ut kullprøve fra et av ardsporene i sjakt G, og ardsporet kan forhåpentligvis dateres ut fra denne kullprøven.
Lengst i S: 1. Gravhaug. Uklart markert, lite synlig i terrenget. D 7m, h 0,3m. 20m N for 1: 2. Gravhaug. Relativt klart markert og tydelig i terrenget. To større rundkamp midt på haugen. Ett mindre krater i Ø, virker ellers urørt. Stor furu i V-siden. D 6m, h i N 0,2m, i S 1m. Kant i kant med og NNØ for 2: 3. Ditto gravhaug. 35m VNV for 3, og høyere i terrenget:4. Rund haug. Dårlig markert og lite synlig i terrenget. Steinblandet. D 8m, h 0,5m. Påvist av Arne Flaaten, Stokke, 3960 Stathelle.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangst grop som ligger på et høydedrag med myrdrag på begge sider.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 4m. Høyde voll: 0,5m. Tydelig rund grop på kant av høydedrag med myrdrag på begge sider.
Beskrivelse fra lokalitet:
samling med tre kokegroper og område med kullholdig jord på tunet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
struktur med tverrmål ca. 1,8 m - inneholder skjørbrent stein og trekullholdig masse