Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst SØ i feltet, NV for kollens høyeste punkt: 1. Rundrøys. Klart markert, godt synlig i terrenget fra sjøen iS. Bygget av middels og stor bruddstein. I sentrum en plyndringsgrop som har avdekket et murt kammer, l 1,7m, br 0,5m, dybde 0,5m. Veggene er bygget av liggende, solide heller, l 0,3-0,5m, tykkelse 0,1-0,2m. Bevokst med noen furutrær i S og NV, ellers noen einer og litt mose. D 7,5m, h 0,75m. N for røysa har Bamble historielag montert et skilt lydende: "Kulturminne fredet ved lov." Lenger V og synlig fra 1: 2. Rundrøys. Klart markert og godt synlig i terrenget. Plassert i en forsenkning i berget. Bygget av middels og store rundkamp, samt enkelte bruddstein. Røysa er kraftig omkastet og berget synes i dagen flere steder. Bevokst med lyng og mose. D 5m, h 0,4m. Lenger NNV: 3. Steinsamling, nærmest rektangulær. Trolig en tuft. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Bygget av store bruddstein og enkelte rundkamp. I SV rester av en mur, orientert NV-SØ. I sentrum er et område på 2x3m med lite stein. Bevokst med furu i N, ellers einer og gras. 10m lenger N ligger også en steinsamling, men dette er sannsynligvis naturlig beliggende rullestein. 25m NV for 3: 4. Rundrøys. Klart markert og godt synlig i terrenget. Bygget av middels og stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Dekket av et tynt vegetasjonslag. Bevokst med einer, lyng og gras. D 6m, h 1m. 35m lenger SV: 5. Rester av en rundrøys. Ujevnt markert, men godt synlig i terrenget. Bygget av små og noen få store rundkamp. Bevokst med lyng og bjørk. D 3m, h 0,1m. 4m VNV for 5, finnes en steinsamling i et søkk. Samlingen ser ikke naturlig anbrakt ut, men har heller ingen likhet med en røys.
Totalt 22 tufter er registrert. Samtlige tufter har ei opning lang ein av kortsidene og fleirtalet har ei slak helling ned frå opninga. Tuftene fordelar seg på 3 typar etter form og storleik. Type 1, den mest talrike typen, består av hesteskoforma tufter med låge vollar, ca. 0,3 m høge. I ytre mål målar type 1 tuftene frå 9x8,5 m, men fleirtalet ligg på 7,5x7,5 m. 2/3 delar av tuftene på lokaliteten er av type 1. Tuft 4, 12 og 14 høyrer til type 2, som i storleik er den største varianten. I ytre mål ligg tuftene på 11x9 m med 5 m mellom kvar langvegg. Tuftene er rektangulære i forma, med mykje stein i vollane. Tuft 4 er datert til 790-960 e.Kr. (vikingtid). Tuftene 18-21 ligg i eit område for seg sjølve og høyrer til type 3. I form og storleik er dei like på type 1 tuftene. Forskjellen ligg i at det er mykje meir stein i vollane på type 3 tuftene. Nokre har delvis tørrmura vollar. Tuft 20 er datert til 1160-1270 som tilsvarar tidlig mellomalder. Det kan bety at tuft 18-21 representerar ein seinare bruksfase på lokaliteten. Tuft 22 og ei kolgrop i tilknyting til tufta vart etterregistrert av Kjell Magne Hillestad. I tillegg vart 18 groper registrert. Grop 13 er datert til 780-1020 (vikingtid).
Bosetningsspor funnet ved sjakting med gravemaskin. Tilsvarer felt 11 i rapport av Ola Rønne, datert 26.01.00. I området ble det gravd to sjakter. Tilsammen ble det registrert 14 anlegg, blandt annet ildsteder, kokegroper og mulige stolpehull. Det ble også registrert en veggrøft eller muligt gjerdesystem.