Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bondehelgenen Besse i Knaben heldt morgonbøn kvar sundag på Tådrehei der Bessestolen ennå står. Det er uvisst om Besse er ein historisk person. Dette med å hengja vottane på solstrålane er ei vandresegn. Grannen: "Besse Knaben er vel den einaste bondehelgen segni veit um fraa vaare kantar. Han kunne faa votterne sine til aa hanga paa solstraalarne. Ein dag fekk han det ikkje til. So tenkte han yver kva synd han kunde ha gjort og kom i hug at han hadde gjenge framum eit bygaks som laag i vegen, og ikkje teke det upp. Han snudde, fann akset og tok det med seg, og sidan var det ingen vande med vottarne. Besse hadde 6 gamle mil aa gaa til Liknes kyrkja, endaa var han fyrste mannen med kyrkja joledags morgon. Men ein joledag sakna dei han. "Han kjem nok, anten daud eller livande", sa presten. Og rett nok! Med dei saag uppetter vegen tok kyrkjeklokkorne til aa ringja av seg sjølve, og daa kom fjotlændingarne med liket hans Besse til Neset. Sume kvindøler trur at Englemonen ovanum kyrkja hev namn av at likfylgjet høyrde englesong daa dei kom dit med Besse. I Knaben er det eit sæte i berget som heiter Bessestolen den dag idag. Der heldt Besse bøn kvar morgon. Paa Hauland i Liknes er Bessebordet. Der heldt han maaltid naar han var til kyrkje."
Heller med livdemur under fast fjell. Helleren er 12m brei, 5-6m djup og opptil 1,80m høg. Teoretisk liggeplass til 6, men plog, slede, kornkasse o.a. tek opp plass. Var brukt til kornlager under 2. verdenskrig, og kornkassen ligger der ennå. Tidlegare ID 31508 er stroke av di det var det same som ID 103139.
Kan vera rydningsrøys, men minner om gravrøys (rundrøys), D ca 9m eller 12-15m, H ca 1-1,5m eller 2m. Tydeleg markert, men utflytande. Stort rektangulært krater i røysa, 1,5 x 3m og opptil 1m djupt, men dette kan vera rest av jordeplekjellar.
Gravrøys med rund form. Diameter er 3,7 m, høyde opptil 0,4 m. Løse stein kjennes under torv. Røysen er lyng- og gressbevokst, men er godt synlig og ganske godt markert. Vagt kvadratisk plyndringskrater, ca 0,5 x 0,5 m stort og hele 0,7 m dypt. Massen synes å være kastet ut mot nord og nordøst. En mulig fotgrøft på nordside (kan imidlertid være sauetråkk eller lignende). Foto:107-0793, mot syd. To mulige gravrøyser ligger ca. 30 m sør for denne gravrøysa, disse kan muligens bare være natur.
Gravrøys (rundrøys), D ca 13-20m, H ca 2-3m. Tydeleg markert, men utflytande og ujamn i toppen med fleire søkk, m.a. spor etter jordeplekjellar. Ein av dei største gravhaugane i Vest-Agder.
Gravfelt.
1965: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, unntatt i N. Forsenkning i midten, d 1m, dybde 0,2m. Noe avflatet i toppen. Haugen er gressbevokst med kratt i ytterkantene. D 4m, h 0,3m.
30m SSØ for 1: 2. Ditto rundhaug. Enkelte steiner i dagen i S, den største 0,6x0,7m. Haugen er gressbevokst og dekkes nesten helt av en større einer. D 5m, h 0,5m.
1m N for 2: Rundaktig, meget utydelig markert svak forhøyning. Avflatet. Gravhaug? Tvm 7m, h 0,1-0,2m.
Haugenes utseende i dag gjør at de ikke kan oppfattes som helt sikre fornminne.