Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På ei N-S orientert og 30-40 m lang sandstrand vart eit avslag i flint, m retusj og 5 avslag i kvit kvartsitt funne. Lokaliteten kan representere eit utvaska aktivitetsområde. Ingen prøvestikk innanfor strandkanten var positive.
Fangstanlegg som består av to dyregraver med tilhøyrande ledegjerde. Ledegjerda strekk seg ned mot Heimre Krekavatn i V og i retning av ein bergknaus i A. Avstanden er på omlag 30 m. Ledegjerda er attgrodde av mose og forholdsvis utydelige. Dyregrav 1 er den vestligaste og er delvis mura ned i bakken. Grava er no attfylt med stein. Den måler ca 2x0,7 m. Dyregrav to er tørrmura, men utydelig og delvis samanrast.
Ved Lund Gård ble det funnet kokegroper, kullflekker og stolpehull. Disse er spor etter bosetning og bosetningsaktiviteter og tyder på en lang periode med boliger og jordbruk på Lund med tilhørende gravfelt på åskammen ovenfor gården.
Gårdsanlegg fra jernalder registrert på toppen av et høydedrag. Gårdsanlegget består av en hustuft, en stakktuft og en ca 40 røyser. Et par av røysene kan være gravrøyser.
Ved registrering i august 2015, ble det påvist 82 rydningsrøyser ved overflateregistrering. De fleste er synlige og markerte, men gresskledde. Lokaliteten avgrenses av fylkesveg i nord, myr i vest, og planerte jordbruksområder i sør og øst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop funnet og undersøkt i forbindelse med undersøkelser for ny vannledning, leksdal, Lund.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop; se rapport v Kari Berg Dyrendal
Rundrøys, nokså klart markert. Pga. tett skog omkring røysa er den ikke synlig før en er like ved den. Da er den imidlertid meget tydelig. Røysa er laget av runde steiner, for det meste mellom 0,2 m og 0,4 m stor. Det er et stort søkk omtrent midt i røysa, l. Ca. 6 m, br. ca. 3 m, orientert NV-SØ, dybde på det meste ca. 1 m. I SØ-del av søkket ligger en helle (l. 0,8 m SØ-NV, br. 0,7 m, tykkelse ca. 0,15 m) .Røysa er noe mose- og lyngbevokst, men mye stein er synlig. Det vokser også noen få bar- og lauvtrær pa røysa. Mål: Diam. ca. 11 m, h. ca. l m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Seks ovale fangstgroper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Seks fangsgroper som strekker seg øst-vest over et område på ca. 200m. Mål: 150cm dype, 3,5mx3m diameter. Bunnmål: 1mx0,5m. Beliggenhet ca. 50 meter N for Seterelva, ca 200 m fra Mikalstu.
Ifølge tradisjonen skal det ha vært åtte gammetufter her omkring år 1900.
Hele området nord for Kokfisktjønna ble gjennomsøkt. De samiske kulturminnene ser ut til å ligge nord for et øst-vestgående myrdrag nord for Ole Gomolias hytte. Det ble kun funnet 3 gammetufter, og de resterende tuftene kan ha ligget i ei vestvendt li et par hundre meter nord for Gomolia. Denne lia ble ikke gjennomsøkt.