Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Et felt med tre tufter fra yngre steinalder, ca 4000 år gamle. Den sørligste ligger ca 100 meter fra strandlinja. Også oppe på sletta nærmere våningshuset på 7/46 ble det observert flere steinaldertufter og gammetufter.
2023: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra punktskymodell. Tuftene ligner veldig på Gressbakkentufter. En ytterligere, mulig lignende tuft, lagt til like N for den S-ligste. Må kontrolleres i felt.
I S-enden av bergknausen: Gammel rydningsrøys, pluss mye stein fra senere tid. I Martens 1954, UO top ark anfører: "Noen hundre meter V for gården en lav, vid steinrøyssom kalles "Kjempehaugen" ligger i gammelt dyrkingsland, like ved et par mindre røyser som helst er rydningsrøyser." Gårdens eier, Bjarne og Jarle Narmo, har aldri hørt at det skal være gravhaug på stedet, og navnet Kjempehaugen er heller ikke kjent på lokalt hold. Derimot kalles en stor, jevn haug 100m lenger NV for "Kongehaugen", den består imidlertid av fjell.
Lengst i N: Árran. Svakt synlig, lite markert i stien. 1,8 x 0,6, orientert Ø ¿ V mot elva. Synlig som noen få steiner i opphøyet rektangel, 0,5 ¿ 0,8 cm høyt, stort sett nedgrodd i mose.
Lengst i N: Árran. Svakt synlig, lite markert i stien. 1,8 x 0,6, orientert Ø ¿ V mot elva. Synlig som noen få steiner i opphøyet rektangel, 0,5 ¿ 0,8 cm høyt, stort sett nedgrodd i mose.
Aktivitetsområde fra steinalder. Kulturminnet ligger delvis åpent, og har ellers et tynt lag med torv. Det går en sti over området. En nylig anlagt vei går helt inntil kulturminnets sørlige del.
Anlegget er forma som ein avrunda trekant med ein smal tarm stikkande ut mot vest. Storleiken er på ca 4x4 m på det breiaste. Det er ein del stein i anlegget, noko er skjørbrent, og det er ein god del trekol i massane her. Det vart gjort funn av ein naturlig sandstein nytta som bryne og ein udefinerbar bit av jern i anlegget. Om lag 50 m SV for A10 vart dei i ein kunstig oppbygd skråning gjort funn av ein bit slagg. Styraren på museet Borlaugstunet kunne opplyse om at massane i denne skråninga kom frå same område som der A10 ligg. Det var og i følgje han sjeldan med slagg i Borlaugsområdet. I sjaktprofilen går det eit ca 7 cm tjukt kultulag i området V for A10. Over dette ligg eit 10-15 cm tjukt erosjonslag, der øvre halvpart er grus. Kulturlaget er gråbrunt med små spreidde trekolbitar og noko skjørbrend stein. Kulturlaget vart C14 datert til 430-650 e. Kr. (folkevandringstid).