Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rester etter småbruk og samisk boplass. Består av 3 hustufter (trolig hus, fjøs og stabbur), to gammetufter, groper og en rekke rydningsrøyser. Mesteparten av boplassen ligger på svensk side, men del av engområdet, med noen rydningsrøyser, ligger på norsk side av grensa. Visstnok først ryddet på 1830-tallet av bonden Peder Henriksen fra Meråker, men overtatt omkring 1905 av samen Pelle Jonsa. Geometri og beskrivelse endret av Sametinget 03.06.2016.
Boplass fra steinalder. Utgravd felt er 2 x 4 meter. 2 x 2 meter er gravd ned til funntome lag. Resterende er gravd ned til overgangen mellom torv og grå sand.
Kontrollregistrering oktober 2013 i forbindelse med ny Kv 66 kraftlinje fra Storslett til Skjervøy utvidet boplassområdet. Prøvestikking viste funn av avslag av chert, kvartsitt, kvarts og bergkrystall og pimpstein med mulige bruksspor. Noe av dette ble funnet i overflata nær stolper tilhørende eksisterende kraftlinjer.
Boplassen ligger på små høyder og tørre moer i et myr-/våtmarksområde. I all hovedsak er avgrensningen satt etter de positive prøvestikk som ble gjort ved undersøkelsene i oktober 2013. Når det gjelder avgrensningen mot nord, strekker denne seg noe lengre enn det nordligste positive prøvestikket. Denne nordligste delen av boplassområdet går i nordøstlig - sørvestlig retning langs en tørr avlang moe som går over i en høyde/terrasse i nordøst. På hver side av denne er det myr/våtmark. Dette gir det inntrykk at moen kan ha vært et nes mellom to viker når havet stod høyere. Man mente derfor at å dra avgrensningen noe lenger nord enn de nordligste positive prøvestikket var riktig ut i fra topografien.
Funn fra befaring 2013: Ts. 15149
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra steinalder. Utgravd felt er 2 x 4 meter. 2 x 2 meter er gravd ned til funntome lag. Resterende er gravd ned til overgangen mellom torv og grå sand.
Strukturer: 1 ildsted og 2 teltringer.
Ts. 11679: 4533 artefakter av slått materiale, bortsett fra en fragmentert slipt spiss av rød skifer.
Redskap forøvrig:
- En spiss av rød jaspis
- Kniver: 2 kniver av kvartsitt 1 av chert
- Skrapere: 9 skrapere av bergkrystall, 1 av chert, 3 av kvartsitt
- Økser: 1 av grov kvartsitt
- Kjerner: 2 av chert, 15 av kvarts, 2 av flint og 2 av kvartsitt.
Mikroskopiske til store avslag, med og uten cortex. Flere typer råstoff, men det største antallet er kvarts.
2022: Opplysninger fra duplikatlokalitet ID 91342-1 basert på to prøvestikk i 2004 (omtrent plassert 728228 / 7768987 ifølge koordinater i funnskjema):
Prøvestikk 1: 12 avslag av kvartsitt, kvarts og bergkrystall, samt 7 fragmenter av skjørbrent stein.
Prøvestikk 2: 36 avslag/avslagsfragment av chert, kvartsitt, kvarts.
Orientering: Terrasse på et nes, S-vendt. 100 meter V for kraftlinje, 10 meter V for en bekk, 10 meter N for myr.
På kronen av en knaus i N-kant av VNV-ØSØ-gående kraftledning: Rundrøys. Uregelmessig markert. Bygd av store og små rundkamp.Er sterkt utkastet, særlig mot N. I midtpartiet 3 krater, d 1,52m, dybde 0,6-1m. D 17,5m, h 1,5m.