Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i N: 1. Rektangelformet steinblokk, sannsynligvis omfallen bautastein. Ligger Ø-V. Mål: 1,25x0,4x0,4m. 0,5m SØ for Ø-enden av 1: 2. Rundhaug. Ganske klart markert. Noe uregelmessig i formen. Gressbevokst. Noe utgravd i toppen. D 5m, h 0,5m. Hos Nicolaysen (se u "Litteratur") står det bla at det et stykke opp for stranden sto en bautastein med bredsiden mot sjøen, noe uregelmessig av form og omtrent firkantet. H 5 fot, br 3 fot, t 1 fot (1 fot = 0,3m). 7 fot SØ for denne sto stumpen av nok en bautastein med samme bredde. 6 fot V for denne lå en firkantet stein, visstnok stykke av en bautastein, l 4 fot, br 2-3 fot. Denne steinen er trolig identisk med 1. i denne rapporten. 12-15 fot VNV for den førstnevnte bautaen hadde det vært en rund steinsetning, markert med stående stein, som ble fjernet noen år tidligere i forbindelse med dyrking. Resten av denne må imidlertid ha eksistert i 1929. Den besto da av 4 stein. D 29m.