Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitetsnummeret dekker funnområder fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for Åker gård (prosjekt 10772), høsten 2005 og sommeren 2006. Kartavgrensningen dekker også tidligere funn/utgravningsområder. Funnområdene fra registreringen i 2005 og 2006 er tunområdene (uttunet og inntunet), hageanlegget og omkringliggende plener, dyrka mark, plenområdet i V, nærmest E6, og plen og dyrka mark Ø for tunet. Funnene består av bosetnings- og aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper, ildsted, esser, bryggesteinsrøyser, røyser, ardspor, steinsetninger mm. Det er også avdekket ulike kulturlag, bryggesteinslag og eldre dyrkningslag. Foreliggende dateringer viser til aktivitet både i eldre og yngre jernalder og middelalder/tidlig etterreformatorisk tid. Funnene er beskrevet i følgende rapporter: Holseng, O. 2006: Innberetning for arkelogisk undersøkelse i forbindelse med prosjekt 10772, Statsarkivet i Hamar. Delrapport 1. Hildre, N. 2006: Innberetning, arkelogisk registrering av Åker gård (gnr.7, bnr. 201), i forbindelse med reguleringsplan for Åker gård (prosjekt 10772). Delrapport 2. Begge delrapportene i top.ark. Hedmark fylkeskommune. Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2016.
R1: Gammetuft. Tufta ser ut til å opprinnelig ha vært rund. 7 m i diameter, med 1,5 m brede og 0,2-0,5 m høye voller. Innsida er sterkt bevokst med ildtuer. Mulig inngang i NNV. Mulig utbygg i N-enden, firkantig sådan. Vises som vegetasjonsskifte med begynnende ildtuer/sterk grønn på farge. Tufta hever seg i terrenget som en liten bakke. 4,5 m S for R1 ligger R2: Rund nedgravning, uten voller. 3 m i diameter. Skiller seg vegetasjonsmessig fra øvrig eng med grønnere/frodigere gress.
Beskrivelse fra lokalitet:
Halvdelen av en stor, rund haug ca 18 m i tverrmål og minst 2 m høy.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Halvdelen av en haug, ca 18 m i diameter og minst 2 m høy.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (se beskrivelse under enkeltminnet). Tilleggsregistrering av E6-prosjektet ved Kulturhistorisk museum, 2004. Funnene må ses i sammenheng med ID102648.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helt sør i undersøkelsesområdet ble det påvist en steinalderlokalitet på en stor, fin flate i terrenget i form av seks stykker flint i to prøvestikk (funnr. 36 og 37). Lokaliteten har fått betegnelsen 65B. Alle flintstykkene er tydelig slått. Det funnbærende laget er mellom 10 ¿ 30 cm dypt. Flaten er avgrenset mot nord og øst av at terrenget faller. I vest avgrenses den av en bergknaus og et negativt prøvestikk vest for denne. Det er dessuten lite jordmasser i området på og vest for denne bergknausen. Flaten strekker seg mot sør, og lokaliteten kan dekke hele eller bare deler av denne flaten. Store deler av flaten ligger utenfor undersøkelsesområdet og er derfor ikke undersøkt nærmere. Beliggenheten er klassisk for steinalderboplasser, med fin innseiling og noe beskyttelse fra sørvest. Midt i undersøkelsesområdet ble det registrert to positive prøvestikk på en flate mot vest (funnr. 34 og 35). Flaten er betegnet som 65A, og avgrenses mot nord, øst og sør av at terrenget faller. I vest avgrenses det av bergknausen som strekker seg nord/sør i området. Det ble også registrert et negativt prøvestikk ved denne bergknausen. Flere steder på flaten er jordmassene svært grunne. Det ble funnet to stykker med flint i to prøvestikk. Det ene er tydelig slått, mens det andre er vannrullet. I de lavereliggende delene av undersøkelsesområdet var jorden svært fuktig og vann ble raskt stående høyt i prøvestikkene. Prøvestikkene ble derfor konsentrert til flate områder høyere opp i terrenget mot vest. Flere av stedene viste det seg å være berg under grunne jordmasser. Lokaliteten som er inndelt i felt A og B, antas å omfatte et areal på ca 410 kvadratmeter.