Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
2019: Strukturen ble kontrollregistrert i forbindelse med en registrering i området. Strukturen består av en 40 cm høy voll, med en åpning imot sør. Ytre mål er 4 x 3 m, og nedsenkningen i midten av strukturen har målene 1,7 x 2 m.
Gitt at dette var definert som en kullgrop, ble det først søkt i området om det kunne være flerre kullgroper. Ingen ble funnet og det ble dermed stilt spørsmålstegn om tolkningen på kulturminnet stemte. Det ble dermed prøvestukket et 50 x 100 cm stikk i den østlige innsiden av nedsenkningen. Under 23 cm med torv ble det funnet en tett steinpakning blandet med grå sand, tydelig lagt i en sirkel i bunnen av forsenkningen. De ble gravd igjennom steinpakningen og under den ble det funnet et 8 cm tykt mørkt kullholdig kulturlag. Under der igjen var der steril skogsjord.
Denne strategrafien passer ikke med den opprinnelige tolkningen som kullgrop, hvor man ikke ville ha sett et en steinpakning på toppen av kullaget. Det er heller mer sannsynlig at dette er en gammetuft med steinlagt gulv og dermed et samisk kulturminne.
2002: Kullgrop med tilnærmet kvadratisk form med flat voll. Indre diameter 1,7 m, dybde 0,4 m. Oppmålt i henhold til T.B. Nakkeruds metode. Stikk med jordbor viste et opptil 10 cm tykt konsentrert kullag. Det ble påvist enkelte stein, men ingen steinpakning i gropa. Gropa er neppe ei kokegrop, men forekomst av stein i ei kullgrop er såpass uvanlig at funksjonsbestemmelsen bør etterprøves ved prøvestikk.
Under nydyrkning i Vibeåsen ble det registrert er stort gravfelt på 23 røyser. Gjennom gravfeltet går en hulvei. Feltet har ikke naturlig sammenheng med eksisterende gårder - det kan derfor dreie seg om en ødegård. Alle røysene har rund form, til tider noe uregelmessig og utydelig. De fleste røysene er under 0,5 m høy. Flere gravanlegg finnes i området, under relativt flat mark, serlig i området S for røys 3 og 4, og rundt røys 7.