Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er plassert på en strategisk plass i landskapet, hvor de har hatt utsikt over fjorden samt hatt ly fra Storehaugen i N. Av materialet så er det flere typer flint, samt kvartsitt og bergkrystall. Dette kan indikere at det har vært en noe lengre tilstedeværelse eller gjenbruk av lokaliteten. Det ble ikke funnet noe diagnostisk materiale på lokaliteten, men en mikroflekke i kvartsitt er blant funnene. Lokaliteten avgrenses i fra sør retning vest av at terrenget faller ned mot den nedenfor liggende myra. Lokalitet 1 ligger også like N for lokalitet 2, som er lokalisert like nedenfor i sør. I nord og nordvest avgrenses lokaliteten av at myra blir svært dyp. Prøvestikk i bunn her, som var negativ. Lokalitet 1 er den største og mest komplekse av lokalitetene i området. Mulige kulturlag.
Lok 1 avgrenses av høydedraget som stiger like N for den. Syd avgrenses lokaliteten av myra. Mot Ø ble den avgrenset ved undersøkelsesområdets avgrensing, det er derfor ikke foretatt noe mer stikk i den retning. Av materiale som er funnet er det flere typer flint, samt kvartsitt og bergkrystall. Dette kan indikere en gjenbruk av lokaliteten. Materialet er også forholdsvis like det på lokalitet 1.
Lokalitet 3 er den minste og mest usikre av lokalitetene. Den er i N avgrenset ved et lite høydedrag med berg i dagen. I sør ligger myra. Denne lokaliteten er svært liten og usammenhengende, hvor vi også har et negativt stikk mellom de to positive.
Heller under fast fjell. Liggeplass til 5 personer. Sagn: "I Drivenes Buskog er en stor Heller, som siges at skulle have tjent til Hus for tre Røvere, der herunder indrettede sig for længere Tid. Røverne hed Nasbø, Kjaave og Vaule. De havde fanget en Pige, som skulde koge Maden for dem. Engang blev de forlegne for Gryn. Pigen skulde da afsted for at laane paa Drivenes. Da hun havde faaet Grynene, spurgte man hende, hvor hun var fra. Hun svarede dem, at det turde hun ikke sige, men hun vilde lade Gryn falde ned efter Veien, saa kunde de selv se, hvor hun var fra. Et Par Dage efter samledes nogle Mænd for at lede efter Veien til det Sted, Pigen var fra. De kom til Helleren og traf Røverne. Da disse saa, at der kom slik en Mængde Mennesker, blev de rædde og vilde fly. Nasbø tog et Pengeskrin og sprang lige paa et nærliggende Vand, der efter ham kaldes Nasbøvandet. Kjaave løb paa et andet Vand og druknede. Vandet fik efter ham Navnet Kjaavvand. Vaule tog afsted hen til en Aas og hængte sig. Aasen fik derfor Navnet Vauleaasen."