Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
16 stolpehull, ett ildsted, og et avtrykk etter veggvoll. Stolpehullene er fordelt i tre sjakter, men konsentrasjonen ligger i sjakt B sin østlige del. Ettersom stolpehullene ligger meget tett innenfor et begrenset område er det vanskelig å se hvilken orientering et eventuelt stolpehus har hatt. Mengden stolpehull og mangel på orientering kan imidlertid tyde på flere faser med hus på samme plass. Ildstedet som er påvist i sjakt B ligger utenfor konsentrasjonen av stolpehull, men allikevel kloss inntil disse. Det er ikke funnet noen strukturer i sjakt B vest for 11 meter fra nullpunkt. I sjakt A er det funnet kun et stolpehull. Her ble store arealer flateavdekket for om mulig sette dette i en større sammenheng. Det ble imidlertid ikke funnet noen indikasjoner på at det er flere kulturminner i umiddelbar nærhet til A1. Sjakt C er representert med 3 stolpehull og et avtrykk etter veggvoll. To av stolpehullene og veggvollen ser ut til å høre til samme hus, da disse har beliggenhet sentralt i sjakten. Stolpehullene er 40cm. i diameter og ligger inntil, og på samme akse som avtrykket etter veggvollen. Det er ingen grunn til å anta at strukturene i sjakt C har tilknyhtning til det som er påvist i sjakt B, fordi stolpehullene er mye kraftigere. I tillegg har det ikke vært mulig å påvise noen form for veggvoll i sjakt B. Det tredje stolpehullet i sjakt C ligger lenger vest vest, 22 meter fra sjaktens nullpunkt, og kan vanskelig settes i sammenehng med veggvollen. C3 er også bare halvparten så stort som C1 og 2, og ligner i så måte mer på de som er funnet i sjakt B. Det er mulig at dette stolpehullet må sees i sammenheng med denne sjakten. I sjakt D er det påvist et fossilt åkerdyrkingslag. Dette ligger på opp til en meters dybde. Laget er ca. 15cm tykt og avgrenser seg til de 6 første meterne i sjaktens østlige ende. Her ble det ikke påvist noen strukturer, og sjakten er våt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gården Sandnes har sannsynligvis vært bosatt mer eller mindre kontinuerlig gjennom periodene yngre steinalder/bronsealder, jernalder/vikingtid og middelalder.
Total utvasket anlegg. Slagglag på en rygg i en halvbueform ca 40 m NV-SØ og 30 m Ø-V. Slagglaget har utstrekning helt opp til erosjonskanten, men ser ut til å være redeponert. Slagget er blandet, men det som ligger på nordsiden av ryggen ser i hovedsak å bestå av tappeslagg. Slagget på sørsiden av ryggen er i større grad slaggblokker. Slaggblokkene på sørsiden av gropen ligger i skråning mot liten bekk, ca 10 m N for bekken.