Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Langsmalt søkk i markoverflaten, fra sjøkanten og mot nordvest. Nå delvis gjenfylt. Oppr. anslagsvis 20-25 m langt og 5 m bredt, og med dybde inntil 1 m. Ut fra topografiske forhold, navn og tradisjon dreier det seg trolig om en nausttuft. Skibshola skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang bygde et skip her. Jfr. tradisjonslokalitetene Kjølskodet, Mastereisinga og Masteskodet i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at en tradisjon om et historisk skipsbyggeri her har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca. 1570. Kulturminnet fremstår som lite markant i lendet i dag; i V-kanten er det fylt ut i Skibshola ifm veibygging i nyere tid.
Sjøsamisk boplassområde med 2 automatisk fredete gammetufter/tufter og 1 mulig gammetuft. Som bildet fra Tromholt viser har det på 1800-tallet stått en rekke bygninger/stabbur i dette området ved Hamnebukt. Det var imidlertid ikke mulig å påvise fler tufter i forbindelse med kontrollbefaringen.