Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Et noe forvirret variant av sagnet om kjetta på Dovre er knyttet til denne lokaliteten: "Paa Skjekkeland i vestbygda holdt i eldgammel tid en mængde trold til i en stor fjeldknause. Blandt troldene var der særlig et som udmærket sig fremfor de andre ved sin uhyre størrelse. Det var deres store gud Trone, som alle de øvrige agtet og æret høit. Hvert aar en kort tid før store juleaften maatte folkene paa Skjekkeland rømme huset for da vilde troldene absolut holde julegilde der, hvorunder de gjerne holdt et svare leven og spetakel. Men saa hændte det en gang at en ensom omreisende fattigmand kom til Skjekkeland og bad om huslyd over julehelgen for sig og kameraten sin, en rød bikkje. Paa fattigmandens bøn svarte manden i huset at han desværre ikke kunde opfylde hans ønske, eftersom troldene da vilde være eneherrer i huset. Fattigmanden fik dog tilslut lov at bli helgen over i huset, hvis han selv turde. Da det led ut paa eftermiddagen store juleaften flygtet alle husets folk som vanlig til nabogaarden, kun fattigmanden og hunden hans blev alene tilbake. Han tok en gammel muskedunder som hang paa væggen og krøp rustet med denne bakom peisen for der i skjul sammen med hunden sin at oppebie troldenes komme. Ut paa kvelden kom de i en stor skare med sin høvding i spidsen. Alle bænket sig rundt det lange bord og gildet tok sin begyndelse. Da den rette stemning hadde indfundet sig og alt lot til at være paa det hyggeligste løftet et av de største et skummende sølvbæger, idet det reiste sig og utbrøt med høitidsfuld røst: - Naa skjænk eg vaar høge Trone. - Naa skjænk eg au den høge Trone, lød det idetsamme borte fra peisen og et drønende skud smalt. Fattigmanden hadde skutt Trone. I en fei grep troldene liket mellem sig og flyktet rædselslagne bort med fattigmandens sinte bikkje hylende efter sig. Men fattigmanden satte sig nu tilbords og forsynte sig av alle de herlige retter tilgangns. ... Siden kunde man hvert aar store juleaften borte fra fjeldknausen, hvor troldene holdt til, høre det rope: Er den raude bikkja der ennaa! Og en stund efter en dæmpet gravsang tone ut i julenattens høitidelige fred."
"Minnestein", kalt Pigsteinen. Naturstein. Rektangulær av tverrsnitt. Bredsidene vender mot NØ og SV. På toppen en mindre bruddstein. Mosegrodd. Br i bunnen 0,7m, i toppen 0,35m, t 0,3m, h 1m, med steinen på toppen h 1,25m. "Segn eller soge um Pigsteinen: I mykje gamal tid måtte Gyland vera ei bygd utan byte eller skifte. I kring år 1000 eller i vikingtida budde det ein herse på Grøtteland og ein på Nordre Kungland. Dei vart einige om å få eit byte i bygda. Dei skulle gå begge ut frå heimen når sola rann, der dei møttest skulle bytet vera. Dei møttest på Flada av Hjelleset ca 700m N av Hjelleset og 300m S for Prestvegen. Då skylda mannen på Nordre Klungland at mannen på Grøtteland hadde fare med fusk. Klunglandsmannen slo Grøttlandsmannen i hel. Folk som kom til, reiste Pigsteinen til minne um hendet. Klunglandsmannen angra på ugjerninga og kom seg ned til Madssteinskaret og drap seg sjølv der. (Han skulle heite Mads)" (Avskrift av Knut Hjellesets notater). Grannen: "Same segni gjeng um Grøtteland og nordre Klungland. Her var det Grøttelandsmannen som var for tidleg ute. Dei høvdest med Jelleset og der slo Klunglandsmannen i hel Grøttelandsmannen. Der han vart nedgraven stod dein stein, Pigsteinen. Men daa Klunglandsmannen kom til Voileskaret paa heimvegen fekk han trege og stakk seg sjølv til ulivs. Han tykte han hadde jord nok korso. Med Pigsteinen spøkte det stygt sidan."
Utvasket bosetning-aktivtetsområde med to tufter. Enkeltminne 1 er tidligere C14 datert til tidlig Middelalder. Gitt ny lokalitets- og enkeltminnegeometri ved kontrollregistrering 2016. Tidligere kartfesting besto av kun lokalitetsgeometri i form av et punkt plassert noen meter nordøst for tuftene.
Gammel beskrivelse:
Lengst i NV: 1) Total utvasket tuft med veggene markert av 0,2-0,7 m store stein. Ytre mål er NV-SØ 8,6 m og SV-NØ 4 m. Indre mål 2,3 x 5,6 m. Veggmarkeringen er 1 m bred og 0,5 m høy. Tufta er muligens delt i 2 rom av skillevegg. 7 m Ø for Ø-hjørnet av tuft 1: 2) Tuft bestående av liggende heller og større stein. Ytre mål er NØ-SV 4,8 m og NV-SØ 5,1 m. Restene av åre synlig sentralt i tufta. Måler 0,5 x 0,8 m.
Utvasket anlegg. Slagg konsentrert innenfor ett område på 10 m Ø-V, 5 m N-S. Slagget er fra slaggblokker. Slaggkonsentrasjonen synes å stamme fra to ovner.Slagget ligger i tilknytning til deler av brente heller. 10 m NØ for lokaliteten ligger skjørbrent stein. Mengden slagg synes å være svært begrenset.
"På ytre Sandsmark i Bakka hev dei ein stor stein midt i garden som dei kalla Brudesteinen. Der ved denne steinen møtest grannarne når dei avtalar um ting som vedkjem deira hopehav i garden." Det gamle klyngetunet på Ytre Sandsmark lå i nærheten av steinen, men nærmere Sirdalsvatnet.