Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Totalt utvasket slagghaug med fragmenterte slaggblokker og litt leirforing. Største konsentrasjon på 3 x 7 m 40m S for steinalderlokaliteten. Ellers spredt med skog rundt. 4 m Ø for konsentrasjonen er det ryddet bort store stein i et rundt ca 2 m område med småstein. Små slaggklumper og en del større trekullbiter.
Nær Asalhaugen (sjå ID 41783) stod det ifølgje Grannen 2 1953 ein liten hellestein som det var skikk å ofra øl og graut til på joleftan. Men så var det ein prest i Sirdal, truleg Rønning, 1863-74, som mislikte øl- og grautberinga til hellesteinen, han fekk ein omreisande kramkar til å velta hellesteinen av ende, noko ingen bygdemann ville gjera. Sidan vart så hellesteinen innmura i skorsteinen hjå Per Svensson. Der låg han i fleire år, men så fekk Elias O. Tonstad lov til å ta hellesteinen for å setja han opp att i tunet heime, i Hauetunet. Kartfestinga er unøyaktig.
Tuft med sentralt ildsted. Steinene som markerer tuft og ildsted er uten vegetasjon. Mål på tufta NØ-SV 4,8 m, NV-SØ 6,1 m i N og 5,1 m i S. Ildstedet som har diameter 1,5 m ligger 3 m N for SØ-veggen. Prøvestikk 0,4 m S for ildsted, viste 4 cm tykt kulturlag under podsollprofilen. Kulturlaget lå over rødbrun sand som igjen lå over jernutfelling Prøvestikk utenfor tufta viste kun podsolprofil. Inntil 8 m S og Ø for tufta lå det noen spredte slaggbiter og enkelte biter med leirforing. SV for tufta og S for steinblokker ligger flere markert kullflekker.
Middelalderkirkegråden er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V ved NIKUS registrering i 2008.
Etter tradisjonen ble det holdt skeid på sletten her i gamle dager. Kartavmerkingen er ikke presis. Nuland: "På Skeidsmonen var det i gamal tid ein ring av steinheller. Den låg i søraustre kant av monen, om lag der vegen gjekk over åna heim til garden Gyland. Ein av dei beste sogemenner, Tønnes Gunnufson Gyland, har fortalt meg dette. Dei tok til med aurgrov der, og ringen blei øydelagt. Det var sagn om at kjempene måtta halda seg innanfor denne ringen når det tokst, sa heimelsmannen."