Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Inntil og N for reguleringssonen: Tuft orientert N-S. Markert med veggvoller av stein, tverrmål 0,2-0,8 m, og jord. Utvendige mål 6 x 4 m. Kan være en forlengelse av tufta som går ytterligere 4 m mot N. Søndre gavlvegg er utrast. Del av slaggblokk funnet i erosjonssonen 40 m Ø for tufta.
"På Åtland er det ein stor stein som dei kallar Klovsteinen. Han er kløyvd i to store stykke. Det går segn om at ein rise kom med denne steinen, som han ville ha til bru over Kvinesåna (ved Rafoss), men då han kom til Åtland, blei steinen for tung, så han laut sleppa han, og då klovna han i to."
Faye: "I det høie Haaberg ved Øidnevandet i Valle boede i fordums Dage et Bjergtrold eller en Gubbe, der tvert over Vandet lod sætte et Gjerde af Jern, som hindrede Laxen i at komme længere op. Naar man derfor paa nogen av de ovenfor liggende Gaarde fik en Lax, blev det anseet som et Forvarsel paa, at En maatte være feig. Engang kom St. Olaf ridende til dette Vand. Da han ei vilde ride omkring, satte han med Hesten i et Spring over Vandet, hvor det er smalest. End seer man i Fjeldet Spor af Hestens vældige Fødder. Der hvor der dristige Spring skede er Vandet omtrnet 300 Skridt bredt, og Klipperne paa begge Sider steile. Bergstøl: "Ein gong Olav den hellige kom ridande vestantil mot Øydnevanne, hoppte hesten frå Undelandsliå til Øydneskleivbergan. Det stenne spor etter hestehøvan ennå." På odden på utsida av årstal-steinen er der eit naturleg merke i berget som om hoven på den venstre framfoten har grave seg noko ned for å få fotfeste. Der er også merke etter den høgre framfoten, men det ser meir ut som ei naturleg renne i berget. Bakføtene landa vel nede i vatnet. Geometrien er endra i 2016. Det tidlegare ID 92375 er stroke fordi det var det same som ID 103774.
Badstuhaugen ligger på en overgrodd kolle med utsyn mot tunet på Hundingsland, men også mot sør og hulveisystemet id. 265551. Gravminnet ble nøyere registrert ved arkeologisk registrering i 2019. Helt på toppen av kollen Badstuhaugen er det en tydelig markert rund gravhaug med diameter ca. 5 m. Gravhaugen har et iøynefallende stort sigdformet haugbrott gravd inn i haugen fra sør. Kulturminnet består av et ytre lag av jordblanda røys. Under laget fremkom ei kjernerøys ved prøvesjakting. Det ble gravd to mindre prøvesjakter, 21 og 22, i gravhaugen. Den ene sjakta mot sørvest avslørte et lite forstyrret hellekammer med rester av kjernerøysa over. Det var bygd opp etter en liten fjellknatt. I bunnen av kammeret lå det brente bein og kull i et mørkt kullholdig, og kompakt jordlag. Det ble tatt kullprøve KP 12 fra dette laget. Beta 550200 cal AD 135-265