Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. Klart markert. Bygget vesentlig av jord. To sammenhengende kratere i toppen NV-SØ, d 4-5m, dybde 0,75-1m. I det SØ-ligste jordfast stein. Jordfast stein i N-kant. På haugen vokser grantrær og lyng. D 11-12m, h 1m.
Fornminne 1-n: Minst to tufter og flere små rydningsrøyser. Trolig av nyere dato, men bonden på Amundlii opplyste at han hadde aldri sett stående bygninger der tuftene ligger.
18.02.2015: Lokaliteten er avsatt som automatisk fredet i gjeldende reguleringsplan. Vernestatus er derfor endret fra uavklart til automatisk fredet.
Lav, utkastet gravrøys på ca. 4x3 m. Mulig opprinnelig rektangelformet, med lengderetning NV-SØ. Rett linje av kantsatt stein bevart i NV ende av røysa, men utflytende i nedre del mot SØ. Åpnet i senter, hvor en flat stein som antagelig skriver seg fra gravkammeret ligger igjen. Nåværende høyde ca. 50-70 cm.
Tufter og rydningsrøyser. Antageligvis av nyere dato.
18.02.2015: Lokaliteten er avsatt som automatisk fredet i gjeldende reguleringsplan. Vernestatus er derfor endret fra uavklart til automatisk fredet.
I det området som er avgrenset av heia i SV og eller av av steingjerder, lå det gamle tunet på Ås. Fraflyttet i 1700-årene. Her finnes en rekke tufter, hager og andre inngjerdinger, og også endel rydningsrøyser. Tuptan på Ås utgjør et av de fineste eksempler i regionen på et tettbygd tun fra senmiddelalder og tidlig nytid. Må bevares.