Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
"Tingstedet" (steinkrets?) som ifølge opplysninger i top. ark skal ligge lenger inne på neset, ble ikke funnet. Det vil likevel ikke si at det ikke ligger der.
Fangstgrop ved Tisleia ca 43 m Ø for veg frå Oset til Glomrud, ved sti frå vegen ned mot naust, ved Stensrudholmen, ca 30 m frå naustet. Ca 1 m djup, diameter ca 3 x 3 m. Gropa kan sjåast i samband med grop på Stensrudholmen, reg nr 6. Sjå kartvedlegg til reg nr 1. Ved kontrollen 17.08.1988: Kullgrop. Grus ned til 13 cm under overflaten. Kullaget minst 15 cm tykt.Spørsmålet om kullgropen er anlagt i tidligere fangstgrop stilles på bakgrunn av registrert fangstgrop på tange i Tisleia. Dersom denne er kullgrop bortfaller spørsmålet. Kullprøve T-8273 AD 1010 - 1180. Kontroll 13.09.2001: Diam. ytre mål 4,2 m, diam. topp voll 3,3 m, dybde 0,80 m. Prøvestikk med jordbor viste et kullag på 12-15 cm i gropas bunn.
Øratangen gravfelt, eller Aurtangen lokalt, ligger på en landtunge med navnet Storeøra ca. 140 meter sørvest for Aure kirkested (ID83815-3). Gravfeltet ble registrert en gang før 1991, men ble ikke rapportert videre før en rutinemessig SEFRAK-registrering i 1991. Området er registrert på nytt i 2021 og 2023, basert på LIDAR-data.
I SEFRAK-registreringen fremgår det at det er minst 6 røyser i feltet, men inntegningen er gjort uten til målestokk, referanser til kart eller geografiske holdepunkt. Fra kartet som ble tegnet kan det virke som om gravrøysene strekker seg nordover fra stien som går inn til feltet. Registreringen i 1991 beskriver feltet som ca. 20 m2 stort, og at det er fjernet stein fra flere av røysene. Feltet regnes som lett å oppdage om man vet hva man ser etter, men at gravene er overvokst av vegetasjon.
Fra visuell befaring i 2019 og en gransking av feltet på LIDAR i 2021, viser det seg at feltet strekker seg ca. 25 meter lengre sør enn det den opprinnelige geometrien. Fra LIDAR-dataene går det an å tyde minst 6 røyser i gravfeltet som ligger på rekke i retning N-S på en jordterrasse ca. 24 meter rett øst fra strandkanten. Det synlige feltet er ca. 39 meter langt og ligger mellom 79-117 m sør for nordspissen av Storøra. Alle disse 6 haugene/røysene er godt synlige på LIDAR og er mellom 8-10 meter i diameter. Det ser ut til at alle har plyndringsgrop. Mot nord i feltet, innenfor den eldre geometrien, er det ikke mulig å identifisere fllere røyser/hauger. Avgrensingen som er satt i 2023 stemmer med strandlinjekurven for området, som viser at hele flaten nord for de synlige røysene var under vann frem til ca. 1000BP. Det ligger en del jordfaste stein både øst og vest for grarøysene i nord, og siden det kan ikke utelukkes at dette er flatmarksgraver er de inkludert i lokaliteten..
Basert på havnivå kan man datere gravfeltet fra mellom ca. år 0 og frem til slutten av vikingtid. Dette stemmer også godt med utformingen til haugene. Røysene lengst nord er antagelig eldst (romertid-folkevandringstid) og jordhaugene mot sør fra merovingertid-vikingtid. Alle gravene ser ut til å være plyndret, unntatt den nordligste gravrøysa.
Gravfeltet ligger strategisk til med utsyn og innsyn fra leia i Aursundet og området er i dag ofte benyttet som en festplass/rekreasjonsområde for beboerne i Aure. I registreringen fra 1991 er det beskrevet at stedet også kan ha vært en gravplass for helt andre ting, slik som «f.eks. hunder», men om det menes at man har gravlagt kjæledyr på stedet vites ikke.
Helleren ligger oppunder hammeren rett Ø for låven på bruket Ruø. Bortsett fra en vestvendt beliggenhet som i noen grad gjør den utsatt for "sørvesten" , egner den seg ypperlig for bosetning. Det er en 9,3 x 6,1 meter stor beboelig flate under dråpefallet og det er god ståhøgde helt innerst i helleren. (Høgden er 2,5 - 3m innerst i helleren). Det ble tatt 1 prøvestikk 3m fra dråpefallet, dvs. omtrent midt i helleren. Prøvestikk: 40 x 44cm. 0-33cm: Sautelle eller brun jord m/stein. 33 - 39cm: Kullblandet jordlag uten funn - kulturlag. 39 - 67cm: Brun jord uten kull og derunder steril grus. Stratigrafien var vanskelig å studere mot bunnen fordi det var for mørkt. At funn ikke ble gjort kan være tilfeldig, men at kulturlaget var såpass tynt var overraskende. (hellerens høgde over havet tatt i betraktning, samt at man bl.a. gjennom denne registreringen vet at det må ha vært stor aktivitet i området i overgangen steinalder/bronsealder).
Rester av en gravhaug som antakelig har hatt kantstein. Endel rydningsstein var nå plassert over en del av fornminnet. Det er et meget lavt fornminne med uklare konturer.
To fangstgroper. Ta utgangspunkt i lita avkøyring på seter/skogsveg forbi engesethøgda til Nystølane. Avkøyringa ligg rett under bratt bergskrent 500 SØ for Skørre-setra. Dyregrav nr 1 ligg ca 15 m Ø for vegen, tett ved ein sti som går parallelt med vegen. Rektangulær, eine langsida er fast fjell, resten er delvis mura. Langsida ca 2 meter, kortsida 1,5 m. Delvis rasa saman. Nr 2 bygd i steinur ca 70 m NØ for nr 1 og ca 50 m frå vegen. Rasa saman, søkk i steinura, ca 2 x 3 meter. Finst minst 1 grav til i same område, lengre nede i berga. Lukkast ikkje å finne ho.
På lokaliteten har det tidligere stått en rund steinsetning (opplyst av Thyra Aagedal). Nå er fem steiner borte, men én stein ligger igjen. Er nok den samme lokalitet som denne: "I Konsmokleivene lå det tidligere en steinsetning med 7 reiste stein".
Boplassflaten dekker minimum et område på 10x10 ,, men kan være større. Bortsett fra et traktorspor/gravning av en grøft gjennom grusrygg ser boplassen ut til å ligge i urørt skogsterreng.