Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På kronen av åsen, på fjell: Rundhaug. Klart markert, men noe uregelmessig. Sterkt steinblandet. Noe nedsunket i toppen, men synes urørt. Stor furu i V- og N-kant, ellers gran. D 12m, h 0,75-1m.
Mulig gravrøys eller bålplass. 5 rullestein er synlige på overflaten. Dersom det ikke er sprekk i grunnfjellet, er steinsettingen liten. Ca. 1m N-S og ca. 2m Ø-V.
I 1882 lå det to store og to små rundhauger like sørvest for kirka, men det var tatt veggrus fra dem. --- I 1884 blei den ene haugen utjamna for å utvide gravplassen. Nesten i bunnen av haugen lå det et lag med aske der det blei gjort ei rekke funn. --- Paul Sveinall opplyser at en også seinere utvida gravplassen mot S og SV, og at en også da kom inn på et område med gravhauger. Haugene, uvisst hvor mange, blei spart, men tildekka og ligger vel mer eller mindre bevarte under nåværende gravplass.
Boplassen strekker seg fra ca. 18-19 meter over havet og har en utstrekning på ca. 15 meter NØ - SV og ca. 10 meter SØ - NV (ca 150m2). Mot nord og vest avgrenses lokaliteten av negative prøvestikk. Det ble totalt tatt 6 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 2 var positive.
Byantikvarens arkeologiske registreringsundersøkelse i 2006 påviste totalt 33 forhistoriske strukturer i 4 maskingravde søkesjakter. Alle strukturer ble tolket i plan, ingen ble gravd ut. Et stort antall ble tolket som kokegroper, men det ble også påvist rester etter graver, mulige stolpehull, ildsteder og et mulig ovnsanlegg. Det ble tatt ut til sammen 4 dateringsprøver fra 4 ulike strukturer. 3 av kokegropene ble datert til yngre steinalder, to fra MNa og en fra MNb, mens en datering fra en mulig branngrav viste eldre jernalder. Ingen fornminner var synlig på markoverflaten.
Boplassen strekker seg fra ca. 16 til 17 meter over havet og har en utstrekning på ca 17 meter NØ-SV og ca. 12 meter SØ-NV. (Ca. 204m2). Mot nord og vest avgrenses lokaliteten av den langstrakte bergryggen/vollen som ligger her. Mot NØ, SV og SØ avgrenses lokaliteten av negative prøvestikk. Vegetasjonen på stedet domineres i dag av relativt tett høyvoksen furuskog med innslag av rogn og bjørk. Av underskog er det brake, lyng, mose og gras. Det ble totalt tatt 8 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 4 var positive.
Fangstanlegg. Leiegjerde av stein, med pasasje imellom stenger av inngangen frå N, til ein liten botn. Sjå skisse på kartvedlegg til G64. Det er ikkje noko overbevisande spor etter fangstgrav, men denne ville i tilfelle vera godt attfylt i nyare tid, for å sikre beitedyr. Det heile liknar på anlegga for reinfangst i høgfjellet. Særleg når det gjeld dei låge leiegjerda av stein (frå 20 - 30 cm høge). Sjå ellers skisse og foto.