Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Eier av bruket Storvik, gnr 107 bnr 5, Paul Storvik, viste en mulig røys ute på neset vest for Storvikbukta. Den ligger ca. 25m nordvest for traseen på gnr/bnr 107/1, 2. Røysa måler ca. 8 x 8m, og er tilnærmet rund. Den er bygget av stein, størrelsen på steinene er vanskelig å angi ettersom den er kraftig overgrodd av røsslyng og mose. I midten er det et stort krater som måler ca. 1,5 x 2m. Dybden er inntil 1,4m. Høyden på røysa på utsiden er ca. 0,6m. I den sydvestre enden er det en furu. Det vokser to mindre trær i den østre enden av krateret.
Heller under steinblokk som står på skrå mot fjellveggen, 4 x 2 m golv, men han lek på midten i regn, utgang i begge endar. Ei vandresegn knyter seg til mange hellerar i store delar av landet, m.a. til denne helleren, og utropet "Tirilill Tove langt borti skove" er også med i ein romanse-song. "Heddeland i Øslebø eiedes ifølge Sagnet for længe siden af en eneste Mand ved Navn Tutt, som ogsaa var Gaardens første Opsidder. Han boede et Stykke udenfor den nuværende Husrekke. Stedet blev ogsaa Thinsted, og Thingene holdtes ved en stor Heller, som derfor bærer Navn af Thinghelleren. Andre sige, at først Tutts Søn anlagde Thinget. Tutt eiede alle Heiene vestover, og flere af hans Støer eller aabne, græsgroede Steder er nu store Gaarde. Paa den Tid holdt der sig nogle Røvere i Skogen, og de nærede sig ved at stjæle af Buskapen. Tutt havde en voksen Pige til at gjete, og hun var meget flink til at blæse i Bukkehorn. En Dag kom Røverne til hende i Ospelunden. De var 12 i Tallet og alle vel forsynede med Vaaben. Fæhunden gjøede af fuld Hals paa dem; men de fangede og hængte den. Derpaa huggede de den ene Arm av Pigen, tog Bjelderne af Kjørene og drev Buskapen afsted. Pigen kom hen til en Sten midt paa Heien, og klatrede op paa den ved Hjælp af en gammel Furustok, som hun derpaa trak op til sig. En af Røverne fik se hende der, han løb hen, men kunde dog ikke komme op, bandede henne og drog saa afsted med de andre. DFa tog Pigen sit Bukkehorn og blæste: "Tire lire tove: Tolv mand i Skove! Kjuringen dænge de, Hundene hænge de, Kaste Bjelden høit i Træ, Stjæle Bondens Bufæ! Tutt, er du hjemme paa Heddeland?" Hjemme paa Heddeland skjønnede de hvert Ord, skjønt Stedet ligger en Fjerding fra Gaarden. Tutt samlede Folk, satte efter Røverne og indhentede dem i Hægbostads Kleiver. Der blev en haard Kamp, hvori Røverne dog tilsidst maatte bukke under, og Tutt drog tilbage med Buskapen. Heien, hvor Røverne kom til Pigen, kaldes Tjoveheien, og Stenen, hvorpaa hun bjergede sig op, Tjovesteinen; denne er næsten rund, 12-16 Fod høi og ligger saa høit, at man derfra kan se Sjøen. Et Stykke i Syd for Heien findes en stor Heller, kaldet Tjovehelleren. Her skal Røverne have holdt til. Helleren har to Udgange, en i hver Ende, og gamle Folk vil have seet Mærker efter Ildsteder i den. ... Tutt boede først et Stykke i Nordvest for den nuværende Gaard, paa Dølemonen. Derfra flyttede han imidlertid under Tjomfjeldet, søndenfor Gaarden, og her boede han, da Røverne tog Kvæget. For ikke længe siden vistes Levningerne af Tutts Kjælder, og Stene af de gamle Mure er benyttede ved Opførelse af senere husebygninger paa Gaarden." ID 104093 er stroken fordi han var den same som ID 104092.
Beskrivelse fra lokalitet:
Elleve anlegg (A9-19). Kun ett anlegg kunne funksjonsbestemmes, en kokegrop (A9). Denne lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 2 et kokegropfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlegget måler 175 x 140 cm, og er tilnærmet sirkulært i plan. Fyllmassen består av brunsvart humus og leire, med noe kull og spetter av brent leire.
Et stort antall kulturminner ble registrert i Skjærvika og Fjellvika under forundersøkelsen i 2005. Arbeidet i 2009 var konsentrert om kulturminnene i Fjellvika og nedre deler av Skjærvika. 268 m2 ble undersøkt i Fjellvika. Resultatet av utgravningene i Fjellvika så langt viser en utbredt aktivitet i siste del av tidlig metalltid og den eldste delen av jernalder. De store hustuftene fra tidlig metalltid inneholdt et stort funnmateriale. Noe av dette kan knyttes til den eldste delen av tidlig metalltid.
Aktivitetsområde fra slutten av middelalder, overgangen til nyere tid bestående av bunnen på en kullgrop, samt fire kullholdige nedgravninger beliggende i dyrket mark ca 50 m sør for Feiringvegen (Rv 33)
En mengde stolpehull, veggkonstruksjoner, slitasjeflekker og andre spor etter bosetning. Det er mulig å skille ut seks hus og en innhegning blant stolpehullene.