Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Melkeplass. Tydelig gresseng med innslag av mose, målt til ca 60 x 30 m. Tydelig vegetasjonsforskjell i forhold til omliggende vegetasjon. Det ligger et árran innenfor melkeplassen. 3 synlige steiner. Diameter målt til 20 cm. Mye mose og vegetasjon i og rundt ildstedet.
"Engang kom St. Olaf seilende nordenfra over Land. Da han kom mellem Skagestad og Vætnes i Holme, kastede han Ballasten, og denne sees endnu som en stor Ur vel et Snes Favne fra Land i Skagestad Vandet straks nordenfor Skagestad." Navnet er feilaktig satt et par km lenger nordaust på Økonomisk kartverk.
"Paa høieste Hitterø-Heien findes flere Jettegryder i Berget mellem Lille- og Store-Haaland. De kaldes St. Olafs Kilder, fordi Olaf den hellige gav sine Heste Vand der, da han drog omkring for at indføre Kristendommen. Kilderne skal aldrig være ganske udtørkede, og gamle Folk tillægger dem lægende Kraft." Folk vaska seg i denne jettegryta for å bli kvitt vortene sine (jf. vandresegn).
I grunnmuren på våningshuset på 155/18 ligger den originale bautasteinen, Einars mål. Den ble lagt der omkr. 1870. Opplyst av Bjørn Gabrielsen, hvis informant var Elise Børstad (f. 1873). Mannen som tok ned steinen, skal ha blitt tvunget av de øvrige oppsitterne på Gahre til å finne en maken stein "i ura", og det er denne kopien som i dag står på Einars mål.
Kontrollregistrert i 2022: Fikk tillatelse til av grunneier til å gå ned i kjelleren for å se om det var mulig å se noen stein som lignet på bautasteinene i innermuren. Muren i kjelleren har den opprinnelige mørtelen, men steinblokkene synlig imellom. Ingen steiner i muren på innsiden av kjelleren lignet på en større stein som ville ha blitt brukt som en bautastein.
Hvis bautasteinen fremdeles er en del av grunnmuren, har den enten blitt meislet opp i flere biter eller så er den en del av den ytre delen av grunnmuren. Den ytre delen av grunnmuren er i dag et glatt betongdekke og steinverket til grunnmuren bak er ikke synlig.
Jernutvinningsplass. Ligger på Ø-siden av skogsbilvei, ved enden av myra som ligger på andre siden av veien. Stedet markerer seg som en lav haug med trekull og slagg, største mål ca 9 m. Den er sterkt skadet av veien på to sider (veien deler seg her), og det ble funnet kull og slagg i veien. Haugen er bevokst med einer og bjørk.
Kontrollregistrering utført 08.03.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune: Alt ok, ingen endring. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundrøys, klart markert. Består av løftestor rundkamp. I N-siden en stor blokk. NØ-siden avflatet da stein er fjernet. Mosegrodd, en stor selje. D 9,5 m. H 0,5 - 2 m. J. M. Osmundsen skriver: "Sigersvold er .. nævnt ... som Stedet for Sagnet om Hagbard og Signe. Foruden den af Kraft nævnte Ternehaug gives ogsaa en mindre Holme ude i Fjorden, og den er fuldkastet af Smaasten, hvilket synes at være gjort ved Menneskehænder, og den kaldes Terneholmen. Dette Ternenavn tør muligt staa i Forbindelse med den Terne, der forraadte Hagbards og Signes hemmelige Sammenkomst." Audun Kristensen skriver: "Kong Sigar budde på Sigersvoll og hadde dattera Signe. Hagbard elsket Signe, men kunne ikke få henne. Han banet seg likevel vei til Signe ved å kle seg i kvinneklær. Men da Sigar oppdaget sammenhengen, ble Hagbard hengt (Buavollen på Mona), mens Signe i sorg brente seg selv inne. Hagbard ble siden hevnet av broren Hake, som stormet Sigars borg (Salslottet), drepte alle og brente borga. Vi skjønner hvorfor sagnet om Hagbard og Signe har holdt seg her. Det ble knyttet til navnet Sigersvoll og til Salsslottet. Etter sagnet ble Sigars terne steinet i hjel av Hakes folk og lagt i haug (Ternehauen på Tanjen)". Constantius Flood gjengir også segna i boka "Listerlandet" (1894), s. 191-192. Kong Sigar budde på Sigarsvoll slott (Salslottet) der også prinsesse Signe satt i sitt jomfrubur. Det oppstod et kjærlighetsforhold mellom prinsesse Signe og en sjøkonge som hette Hagbart, men kong Sigar nekta dem å treffe hverandre fordi Hagbart hadde drept kong Sigar sine sønner. Hagbart kledde seg som kvinne og besøkte henne likevel. Ei terne sladra til kong Sigar om dette. Derfor blei terna steina på Terneholmen. Hagbart blei hengt. Signe brente seg i hjel. Men terna gikk stadig igjen som et spøkelse. Fram til 1920-åra mente folk at her skrømta, og folk mente å høre Signes sang og ternas gråt (ifølge Arne Sigersvoll f. 1910, d. 2002). Folk på Knustad kalte gravhaugen Grådarhauen, men folk på Sigersvoll og Elle kalte gravhaugen Ternehauen. Like ved fins det 2-3 uregistrerte gravrøyser. Se også ID 61480 Salslottet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Diger slagghaug. Mye slagg på stranden og under vann. Ut fra slaggtypen er slagghaugen foreløpig datert til eldre jernalder
Merknad 20.12.2016.
Info lagt inn fra registreringsskjema fra 1.9.2005 utfylt av Jostein Gundersen: Stor ansamling av slagg med tydelige spor etter kullbiter. "Hele neset" har en slagghorisont som er vasket freem i vannkanten. Selve vannet, Bokke, er demmet opp 1-2 meter i forbindelse med tømmerdrift i området tidligere. Den høyere vannstanden har vasket ut slagg i strandsonen, og det er tydelig at det er mer slagg dypere ned. Ingen synlige sikre strukturer på overflaten. Slagget har karakteristika som tyder på eldre jernalder (store spor etter kullbiter, samtidig med lav egenvekt) og mangelen på synlige strukturer gjør det samme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diger slagghaug ca 25 m i diameter, det ligger også mye slagg ute i vannet. Store, rufsete slaggbiter med spor av store kullbiter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass med flintfunn. Funnet ved bading ca 1980. Funn helt i strandkanten og ned til vassedybde.
28.08.13: funn av 7 flintavslag og 2 flekkelignedne flintavslag i vannkanten og 18 flintavslag i to prøvestikk. Et av avslagene funnet i vannkanten har spor etter grov retusj. Lokaliteten er utvidet.
Merknad 20.12.2016 om innleverte funn fra oktober 2005 på sørsiden av Jonrudodden, med informasjon hentet fra registreringsskjema:
Funnet av Jostein Gundersen. Alle funn er gjort ved vassing og snorkling på 0,2 til 1,5 m dyp. Beskrivelse: Funn av slått flint i strandkanten. Funn av malflekke på samme sted på midten av 80-tallet. Funn av flere små flintbiter, blannet annet en bipolar kjerne. Funnene bærer, i tillegg til å ha klare spor etter menneskelig tilvirkning, sterkt preg av å ha ligget i issonen i vannet. Stor mekanisk slitasje, samt frostsprengningsspor. Ligger i utvaskingssonen. Vanskelig å finne, men flere sikre funn. Funn av i alt ca. ti biter slått flint fra 80- 90- og 00-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass i vannkanten. Det er gjort en del funn av flintavslag på stedet.
Lokaliteten ble påvist i 2006 i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer, Vestfold fylkeskommune (2005/2006). Lokaliteten består av tre positive sjakter med funn av tre kokegroper, et ildsted og en mulig grav. Undergrunnen var rustbrun, svært steinholdig morenejord.
Lokaliteten ble påvist i 2006 i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer, Vestfold fylkeskommune (2005/2006). Lokaliteten består av rydningsrøyser. I skogholtet rett V for jordet ligger et felt med minst 8 rydningsrøyser. Bakken utenom røysene er relativt steinfri og representerer fossil åker. Røysene ligger hovedsakelig i V-delen av avmerket område. Det er også en del ryddet stein i Ø, men mye av det ser moderne ut og har trolig sammenheng med den nåværende åkeren og steingjerdesystemet i området. Ved kontrollregistreringen ble det gjenfunnet kun 5 røyser, det er disse som er beskrevet og kartfestet innenfor lokalitetsavgrensningen.