Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop vises som en oval, skålformet fordybning i bakken med lengderetning NV-ASØ. Bevokst med einer og selje. Dårlig synlig. Lengde øverst ca. 3,5 m, bredde ca. 2,5 m, dybde ca. 0,7 m. Dyregraven ligger på et høydedrag like ved vegen og i nærheten av eksisterende hytte. Dyregrava er trolig del av et fangstanlegg som fortsetter på samme høydedrag vest for vegen utenfor reguleringsplanområdet hvor det ble observert en tilsvarende dyregrav.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstgrop beliggende inntil hyttefelt nordøst for campingplassen på Skarvannet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dyregrav. Grava er ca. 2 m bred, ca. 2,5 m lang og ca. 1 m dyp. En stor stein ligger i gravas vestre kant
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med en fangstgrav for rein uten ledegjerder. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men Barth registrerte i området mellom ca.1940 og 1996. Eksakt dato finnes i Edvard Barth sine notater. Innmålingen er gjort av NINA i 2004. NINAS registreringer er innmålt med håndholdt GPS og har en nøyaktighet på +/-1-15m. Trolig rundt +/-7m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Barths beskrivelse: Nr 365 hos Barth. Ligger ca. 4m S for veien innover Haverdalen. Vegger og delvis bunn er steinsatt. Det er mye einer omkring grava og fuktig mose i bunnen. NINAs beskrivelse: Løpenr 20 i Fangstanlegg_Haverdalen.xls. Jordgropgrav med synlig steinsetting. Godt synlig, men forfalt. Enkeltlilggende grav. Ligger i svakt hellende skråning, som heller mot SSØ. Hovedtrekkretning for rein i området er VSV. Mål: Bunn: 90x90cm. Topp: 250x350cm. Dybde: 75cm. Stolpehull i nærheten.
To groper med trekull, tolket som kokegroper, beliggende på ei lita flate ned mot vegen mot Gjevillvatnet. 3-5 m NV for R1 ble det observert flere grunnere forsenkninger i grunnen. Trekull ble heller ikke påvist i disse. Gropenes funksjon er uviss, men de er likevel av slik karakter at det er lite trolig at de er naturskapt. Enkeltminnene ligger inntil beitemark i S i et ellers noe steinete parti av sletta. Grunnen er bevokst med noe gress og lyng samt noe einer. Enkeltminneid 1 ligger ca 20 m SV for lysstolpe som står på en lav rygg med løsmasser, ca 24 m Ø for Gjevilvassvegen og ca 60 m S for masseuttak.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkningslaget ligger under et 20-100cm tykt matjordlag.Selve dyrkningslaget er opp til 30cm tykt og strekker seg 40 meter i retning nord-sør. Lokaliteten er ikke avgrenset mot øst og vest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dyrkningslag som ligger under 20-100cm tykt matjordlag. Laget er mørkebrunt, opp til 30cm tykt, og strekker seg 40 meter i retning nord-sør.
Beskrivelse fra lokalitet:
En arkeologisk lokalitet ble definert på bakgrunn av et automatisk fredet kulturminne, en mulig del av en huskonstruksjon fra førromersk jernalder. Med tanke på det minimale undersøkelsesområdet og det begrensede inngrepet som ble gjort, er det mye som taler for at det finnes flere automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I første omgang ble strukturen tolket som en mulig kokegrop, men ved ytterligere avdekking og opprensing ble det klart at omfanget og formen på strukturen tilsier en noe annen forklaring. En kompakt langsgående steinpakning i nordsørlig retning tyder på en nedgravning på tvers av fallretningen. Derfor er dette med stor sannsynlighet ikke en dreneringsgrøft eller lignende. Steinpakningen har karakter av å være en svært kompakt steinsatt grøft i en noe krommet utforming. I forbindelse med strukturen er det påvist et skille i massene øst for og vest for steinpakningen. Øst for steinpakningen er det lys grå finkornet sand, mens det på vestsiden er lys brunorange grovkornet sand i form av undergrunnsmasser. Like vest for strukturen skråner det slakt nedover i retning mot Møllendalselven. Tenker man seg området uten de moderne fyllmassene, virker det som strukturen ligger oppe på en flate ¿ en terrasse. I forbindelse med den langsgående steinpakningen er det en kraftig kullkonsentrasjon som enten er samtidig, eller sekundær i forhold til resten av struktur 1. Det ble hentet ut en kullprøve som ble datert til førromersk jernalder (2180+-80 BP). Like over strukturen ligger det et 5-6 cm tykt fuktig, mørkt, kleberig og kullholdig lag som ser ut til å ha samme utstrekning som resten av struktur 1. Dette kan være rester etter et kulturlag. I denne rapporten er alt tolket som rester etter en og samme aktivitet. Det er altså fire sentrale element ved denne strukturen: 1. Langsgående krummet steinpakning 2. Lysere og mer finkornet sand på østsiden av steinpakningen 3. Område med kraftig kullkonsentrasjon 4. Rester etter mulig kulturlag Til sammen kan dette tyde på rester etter en huskonstruksjon fra førromersk jernalder (2180+-80 BP). Den langsgående krummede steinpakningen kan utgjøre rester etter en nord- sørgående grunnmur. Området øst for grunnmuren, med den lysere og mer finkornete sanden, kan tolkes som innvendig i huset. Den kraftige kullkonsentrasjonen kan tyde på rester etter et ildsted inntil den vestlige veggen i huset. Det mulige kulturlaget kan være rester etter aktivitet inne i huset. Plasseringen på kanten av terrassen er strategisk, det er godt utsyn over Årstadvollen og dreneringsforholdene er gode på grunn av den slake skråningen vestover. Struktur 1 danner således grunnlaget for å definere lokalitet 1. Struktur 1 er antatt å være større en det svært begrensede området som ble eksponert under registreringen. På grunn av dette må også lokalitet 1 defineres som noe større enn det allerede åpnede området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 1 Breivik er en steinalderboplass under en heller. Helleren strekker seg over tre plannivå langs bergveggen i nordsørlig retning. Den laveste hellerflaten ligger på ca. 15 moh (hellerflate 1). Plan to og tre ligger noe høyere, ca. 16 - 17 moh (hellerflate 2 og 3). Dråpefallet strekker seg generelt ikke så langt ut, på det meste ca. 1 m.
På hellerflatene, og nedenfor helleren, ligger det i dag enkelte store steinblokker som har rast ned fra bergveggen. Det kan tenkest at helleren har vært mer overhengende, og således dannet bedre ly for vind og regn i tiden før blokkene raste ned. Hellerflate 1 og 2 ble undersøkt ved hjelp av prøvestikking. På hellerflate 1 ble det gravd ett positivt prøvestikk (PS2). Området utgjør en flate på ca. 3,5 m x 9 m (se figur 10). Deler av flaten er dekt av steinblokker som har rast ned fra bergveggen. Mot vest er noe av hellerflaten skjermet av en stor stein som skaper ly for vind fra vest (se figur 8 og 9). Det er usikkert om denne steinen har rast ned før eller etter helleren var i bruk.
Nord for hellerflaten går det en steinsatt trapp ned til noe som kan være en gammel grunnmur el.l. I konstruksjonen er det delvis benyttet seg av den naturlige bergveggen i øst, mens det mot vest og nord er stablet opp murer med naturstein. Murene danner et rom på ca. 3 m x 2,5 m. Ifølge en lokal informant er det ikke lokal kjennskap til hva denne konstruksjonen har vært brukt til. Størrelsen og beliggenheten kan kanskje tyde på et slags utkikkssted/forsvarsstilling. Det er muligens en konstruksjon fra 1700- 1800-tallet. Mot sør smalner hellerflata inn til en sti som går bratt opp til hellerflate 2.
PS2: Prøvestikk på hellerflate 1. Massene bestod av flere noe usikre lagsjikt (se figur 11 og 12). Det ble gravd og soldet 4 bøttelag. Det ble funnet automatisk fredete kulturminner i bøttelag 2 og 3 i form av rester etter tilvirking av redskaper av flint og kvarts.
Hellersituasjonen strekker seg langs hele bergveggen i nordsørlig retning. Tidligere funn fra helleren, nemnt i brev fra grunneier (vedlegg 3), skal ifølge Johansen være funnet helt inn til bergveggen på hellerflate 2. På tross av at de arkeologiske registreringsundersøkelsene bare påviste funn på hellerflate 1, kan ikke lokaliteten avgrensest til dette området. Tenker man seg at havnivået har stått 10-15 meter høyere enn i dag, er hellerflate 1 bare tilgjengelig ved hjelp av båt eller ved å komme til fots fra sør langs bergveggen ¿ over hellerflate 2 og 3. Således er det nærliggende å innkludere alle tre hellerflatene i lokalitet 1.
Steinura nedenfor helleren har vært med på å skjule og gjøre helleren vanskeligere tilgjengelig. Den eneste frie veien til hellerflate 1 er fra vest, eller fra sør langs bregveggen. Dette kan ha vært et viktig strategisk element ved lokaliteten.
Dagens skråning nedover mot vest, fra hellerflate 1, utgjør trolig en utkastsone som ville vere svært interessant å undersøke nærmere ved en eventuell utgraving.
Således er det fire viktige element som til sammen utgjør lokalitet 1: Hellerflate 1, tilkomstveien fra sør over hellerflate 2 og 3, steinura som skjuler og hindrer adkomst fra sørøst og skråningen nedover mot vest fra hellerflate 1, med mulig utkastsone.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se lokalitet