Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt med gravhauger.
1965: Ca 3 rundhauger og mulige rester etter hauger. De tre haugene - alle jordhauger - er ikke klart markert, men forholdsvis tydelige i terrenget. Alle er mer eller mindre avflatet og uregelmessige. Alle er gresskledde.
Lengst i N: 1. Rundhaug. I N og V spredte stein, mulig rest av fotkjede. D 7m, h 0,5m.
Kant i kant og S for 1: 2. Ditto rundhaug. Meget uklart markert i S og Ø. Søkk i NØ. D 6m, h 0,6m.
3m SØ for 2: 3. Ditto rundhaug. Ø-V-gående svakt renneformet søkk i midten. Her også stein i dagen. Mulig avkuttet i Ø av kjerrevei. I SSV-kanten, einerkratt. D 5m, h 0,6m.
Kant i kant og S for feltet kan de ha vært rester etter flere fornminner, men disse er så usikre og utydelige at en sikker identifikasjon er umulig.
1980: Haugene er galt plassert på kartet. De skal ligge V for kjerreveien. Gravfeltet ble befart av Ø. Johansen 25.09.1980 i forbindelse med utvidelsen av parkeringsplassen ved Onsøy krike. ØK-kartes plassering av gravfeltet ville gjøre at det var plassert midt i utbygningssonen. Men befaringen klargjorde at gravhaugene i stedet lå V for kjerreveien (nå riktig på kartet, AES, ØFK, okt.2012).
ØO s 230 anfører u Kolberg og N for kirken: 2 rundhauger, d 8-9m. Disse ikke gjenfunnet.