Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys.
1963: Rund røys. Klart markert, bygget av rundkamp og bruddstein. Midten opprotet. Her antydning til kammer med dekkheller, orientert NV-SØ. D 11m, h 1m.
Stein kan være tatt fra røysen til varden ID49953 (1378 H08 X01).
Påvist av Svein Ove Jensen, Branddalen og Ågerbrugen.
Fangstgrop. Del av det store Fagerhauganlegget som strekker seg i dalbunnen fra Oppdal sentrum til Innset, Rennebu kommune. Registrert av NINA-NIKU, trolig i 2003. Foreligger ikke ytterligere beskrivelsesdata av enkeltminnene.
Fangstgrop. Del av det store Fagerhauganlegget som strekker seg i dalbunnen fra Oppdal sentrum til Innset, Rennebu kommune. Registrert av NINA-NIKU, trolig i 2003. Foreligger ikke ytterligere beskrivelsesdata av enkeltminnene.
Mulig fangstgrop: bunnmål 30x90, toppmål ikke oppgitt, dybde 30, retning ikke oppgitt. Svært forfalt/usikkert objekt. Del av fangstgroprekke. Bør oppsøkes ved leilighet for å verifisere om dette er en fangstgrop. Løpenr. 327.
Fornminne 1-3: Dyregraver. På brøtet rett opp for hytta øst i Urdvassbotten i ca kote 1100 ligger 3 tydelige graver med bare noen få meters avstand. Nedgravd og delvis muret ned i en rygg med morenemasse. Ca 1,50 m djup. Dette var et særsyn.
I SØ-enden av sjakt Y, nært kollen med tidligere registrert gravhaug ID 52543, ble det funnet en kokegrop R1. Kokegropen var oval, 1,5 m i diameter og inneholdt kull og skjørbrente stein. Rundt kanten var det flere steder rødbrent sand og kullrand. Kokegropen var tydelig avgrenset mot undergrunnen som besto av brunbeige silt og sand, med overgant til grus i SØ. Det ble tatt en kullprøve, P1, av kokegropen i plan. Sjakten ble utvidet i SØ-enden, men det ble ikke funnet flere strukturer.