Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop. Tilnærmet sirkulær, ca. 6-7 m/diam., tydelig voll i N og Ø. Tilnærmet kvadratisk grop i bunn, ca. 1x2 m. Dybde ca. 2 m. Tidlligere internt idnr. 12604
Fangstgrop. Sirkulær, ca. 8 m/diam., og med tydelig voll i N og Ø. Rektangulær grop i bunn, ca. 1x3 m med skrå sider. Dybde ca. 2 m. Tidlligere internt idnr. 12603
Fangstgrop. Beliggende ut mot Svartbekken. Stor og tydelig, med voll. Rektangulær kasse orientert N-S. Ytre mål: 6 m N-S, 4 m Ø-V. Indre mål grop: 3 m N-S, 2 m Ø-V. Dybde: 1,10 m. Tidligere internt idnr. 12539
Fangstgrop. Sirkulær, ca. 6 m/diam., og med tydelig voll. Rektangulær grop i bunn, ca. 1x2,5 m med rette sider. Dybde ca. 1,5 m. En stein ligger i den ene siden av gropa.Tidlligere internt idnr. 12605
Fangstgrop. Tilnærmet sirkulær, ca. 7x8 m, tydelig voll i N, NV og Ø. Rektangulær grop i bunn, ca. 2x3 m med rette sider. Dybde ca. 2 m. Tidlligere internt idnr. 12602
Fangstgrop. Sirkulær, ca. 5 m/diam., svak voll synlig i S, N og Ø. Grunn grop (sammenrast) ca. 0,5 m dyp, og med rektangulær bunn ca. 0,5x2 m. Tidlligere internt idnr. 12606
Fangstgrop. Oval, ca. 5-6 m/diam. og med tydelig voll. Rektangulær grop i bunn (N-S orientert), ca. 1x3 m og med rette sider. Dybde ca. 1,5 m. Stor bjørkerot i kanten i N. Tidlligere internt idnr. 12601
Her stod veten for Indre Flekkerøy havn (Møvig). I åra etter Svartedauden forfalt vedene, men under Den store nordiske krigen (1700-1721) ble Møvigveden satt i stand igjen og brukt. I 1710 kalte stiftamtmann F. C. Powisch denne veten for en hovedvete for Agdesida. Sist gang denne veten ble brukt, var da engelskmennene hærtok Flekkerøy havn på Møvig i 1807. Utsyn mot Hesteheia i Greipstad, Skråstadveden i Oddernes (vete), Dolsveden i Randesund (vete), Hellevardane i Søgne (vete) og kanskje Eidsveden i Søgne (vete). Utsynet mot Skråstadveden kan ha vært begynnelsen på ei vete-rekke opp Setesdal. De andre var veter langs kysten.