Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop, stor og tydelig, en av 6 som ligger på en øst-vestgående rekke mot fra bekkdal til Skulberget som er en svært markert rødbrun topp i området. Fangstgropen ligger i bekkedalen
Fangstgrop, stor og tydelig, en av 6 som ligger på en øst-vestgående rekke mot fra bekkdal til Skulberget som er en svært markert rødbrun topp i området. Fangstgropen ligger på en flate i terrenget opp mot Skulberget
Fangstgrop, stor og tydelig, en av 6 som ligger på en øst-vestgående rekke mot fra bekkdal til Skulberget som er en svært markert rødbrun topp i området. Fangstgropen ligger i vestvendt sterkt hellende terreng
På knausens flate topparti og i SV-siden av dette og 1,5m SV for jernbolt i fjellet som markerer trig.punkt G32.22: 1. Rundaktig koksteinsrøys med skjørbrent stein og grov grus blandet med svart jord. Tydelig avgrenset i N-lige halvdel, men går jevnt langs berget i S. Lett synlig. Jevnt avrundet profil. D 5m, h 0,6m fra V. Fra trig.punktet og i Ø-lig retning, midt inne på det flate partiet: 2. Rektangulær tuft, orientert N-S. Fremtrer som en synlig steinsetting av store blokker i NV-hjørnet, en vag jordvoll i Ø-siden og et nedsunket midtparti. Ikke synlig vegg mot V, men det synes som om koksteinsrøysa, nr 1, ligger i SV-hjørnet. L 9m, br 7m, h 0,4m. 9m V for 1, og noe lavere: 3. Rektangulær tuft, orientert Ø-V.. Tydelig lagt opp av ett lag stein med 1-2 stein i bredden. Mye av muren er dekket av torv. Antydning til forsenkning i midtpartiet. L 7m, br 6m. 2m SØ for SØ-hjørnet av tuft 3: 4. Rund koksteinskonsentrasjon som er fylt i et søkk og ligger omtrent plant med bakken. D 2m. 10m NNV for NV-hjørnet av tuft nr 3: 5. Stor jordfast rundkamp som markerer kortveggen i en Ø-V-orientert tuft. Denne veggen som består av 2-3 nedgrodde stein i ett skift, er den tydeligste del av tufta. I tillegg er NV-hjørnet lett synlig med antydning til oppbygging mot den økende NV-helling av knausen. I dette hjørnet ligger en del stein innenfor veggen som en flat røys. S-veggen er omtrent usynlig, mens V-veggen kan følges i hele den lengde. Tufta er trolig inndelt i følgende rom med br 7m: Lengst i V: 15x7m, avdelt ved tydelig tverrvegg 6x7m, avdelt ved vag tverrvegg dekket av torv 7x7m, meget utydelige voller. I SV-delen av dette rommet en rundaktig steinlegning av avflatede småheller som kan være rester etter ildsted. V for denne, noen større steiner i et lite søkk. 3m Ø for 5, noe høyere og 2m NNV for tuft nr 2: 6. Kvadratisk tuft der bare N-veggen fremtrer som en tydelig voll mot N-hellingen. Resten er meget utydelig, men stein kan kjennes under torvalangs den antatte mur. Jevn overflate innenfor. N-veggen går i ett med langveggen i tuft 5. Mål: 6-7mx 5-6m. Kant i kant og S for tuft 5, 1m Ø for N-S-gående gjerde mellom tomt og havnehage:7. Ø-V-orientert skålformet grop. S-siden dannes av en tydelig jord- og steinvoll i hele gropens lengde. I bunnen en del stein. Dette er mulig en tuft. L Ø-V 8m, br 5m, dybde 0,5m. 15m S for S-vollen av nr 7, og i SV-hjørnet av hamnehagen: 8. Rund skålformet grop med stein i bunnen. D 3m, dybde 0,4m. En liten ujevn røys ligger inntil Ø-kanten av denne. 5m S for 3: 9. Liten ujevn røys i nedre kant av et oppstikkende bergskjær. Lagt opp av rund kamp, mest små og mellomstore. Trolig rydningsrøys. D 2,5m, h 0,3m. 9m SØ for trig.punktet og skåret inn i bakken mot berget: 10. Tilnærmet kvadratisk grop. Noe stein i bunnen. Mål: 3x3m, dybde 0,5m. 6m VSV for 5, i hagen og 5m SSØ for SØ-hjørnet av eneboligen:11. Rundaktig røys. Klart markert og lett synlig. Bygd av mellomstor rundkamp. Avflatet. Flere blokker og mellomstor stein er lagt på røysa i nyere tid. Løvkratt og osp. Trolig gravrøys. D 5-6m, h 0,6m. Kant i kant og S for 11: 12. Rund koksteinsrøys. Jevnt avrundet. Lett synlig. Gressdekket. D 4,5-5m, h 0,4m. Røysene 11 og 12 ligger på 5/22, de øvrige på 5/4,5,19-2. Det ble foretatt ny befaring i området høsten 2007 i forbindelse med reguleringsplan for Elton/Totenkollektivet. Nordsiden av kollen der gårdsanlegget ligger er en åkerflate med kraftig åkerrein i nedkant og konsentrasjon av rydningsrøyser nedenfor åkerreinen i nordvest. Røysene er små og lave. Enkelte steinkonsentrasjoner virker nyere, mens andre kan være av en viss alder. Beliggenheten nedenfor åkeren tilsier at røysene kan være spor etter flere bruksfaser, inkludert middelalder. Selve åkeren avsluttes av en kraftig åkerrein, som tyder på lang tids bruk. Det er ikke observert åkerhakk nærmest toppen og tuftene. Nærheten til tuftene gjør at det er overveiende sannsynlig at det er bruksfaser knyttet opp mot tufteanlegget. Lokalitetsavgrensningen er derfor utvidet til å omfatte dyrkningssporene på nordsiden av anlegget.
Fangstgrop, stor og tydelig, en av 6 som ligger på en øst-vestgående rekke mot fra bekkdal til Skulberget som er en svært markert rødbrun topp i området. Fangstgropen ligger på en flate i terrenget opp mot Skulberget
Del av fangstanlegg, i alt 5 fangstgroper beliggende i NØ-SV gående rekke i flat fastmark omgitt av store myrer. Fangstgropene fremstår som rektangulære hull i bakken og mangler voll, lengderetning NV-SØ. Pga. tidsnød ble de ikke registrert ytterligere
Rydningsrøys synlig diameter ca. 1,75 m, bygget av steiner av varierende størrelse, fra løftestor til nevestor steiner. Toppen av rydningsrøysen er like under gresstorven, men går helt ned til undergrunnen, matjordlaget er 1-1,30 m tykt. Går inn i S-profil av sjakten. I undergrunnen er det gjort funn av en del trekull i mulige pløyespor. Nederste del av matjordlaget er også mørkt og innehar endel trekull. Rydningsrøysen går inn i søndre profil av sjakten. Rydningsrøysen kan være et automatisk fredet kulturminne.
Kokegrop, sirkulær diameter 1 m, med en god del trekull særlig i ytterkant og skjørbrente steiner. Åkeren sørvest for gårdsveien ble åkervandret og det ble her funnet flere konsentrasjoner med skjørbrente steiner. Dette antyder potensialet for flere bose
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplassområde med stolpehull, påvist ved maskinell søkesjakting. Beliggende på relativt flat dyrket meark omgitt av bergtopper i Ø og V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5 stolpehull liggende tilnærmet på rekke, orientert NNV - SSØ. 10 - 15 cm. matjord, fin lysebrun sand med noe stein i undergrunnen. Samtlige sirkulære med homogen fyllmasse av gråsort silt/sand som avtegnet seg tydelig mot den lysere undergrunnen. Ingen av stolpehullene inneholdt trekull, brent leire eller hadde synlig steinskoning. kan tilhøre en forhistorisk huskontruksjon. Det ble ikke avklart om stolpehullene representerer en to- eller treskipet konstruksjon. I nærheten også et felt med mulige ardspor som bestod av mørk brun sand/silt. Snitt et par steder viste at de var ca 2 cm. dype. Feltet kan vitne om forhistorisk åkerbruk.