Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Feltet består av 11 båter/skip. Alle båtene med ett unntak har mannskapsstreker. På en båt er det muligens lurblåsere. To båter har en slags S-formet stavn. Dobbeltstavn på de fleste, relingslinje. Feltet ligger på et berg i innmark på Vestbostad. En gårdsvei går forbi ca 6 m fra feltet, og en låve/fjøs står ca 22,6 m Ø for berget (målt fra det NV hjørnet til begynnelsen av østre del av berget). Berget er omgitt av vegetasjon, og foran selve flaten med figurer, er det gravd vekk en del masser. V for feltet står det en del masse. Ø for berget ligger det en del større steinblokker. Selve berget er glatt, med enkelte ru partier der det går et bergartsskille. Berget er oppsprukket, det går sprekker på kryss og tvers. Flaten er ujevn med enkelte søkk. Selve figurflaten er glatt/jevn. Det går flere striper/merker etter gravemaskin på berget, som de laget da masser over berget ble fjernet. Få figurer er berørt av merkene.
Det ble tatt tolv prøvestikk på lokalitet 10, hvorav seks var funnførende. Heller ikke her er det funnet sekundært bearbeidet materiale, men restavfall fra redskapsproduksjon. Det ble funnet både flint og kvarts på lokaliteten. Den vertikale funndistribusjonen viser at funnene lå i alle lag, fra de øverste 10 cm og helt ned på 70 cm. Lokaliteten avgrenses naturlig i øst, nord og i vest. Mot sør avgrenses lokaliteten av prøvestikkene TKS 61, TKS 62, HK 68 og 73. Lokalitetens utstrekning kan være så stor som 900 m².
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass.
2006: Det ble tatt fem prøvestikk på lokalitet 11, hvorav ett prøvestikk var positivt. Et lite avslag i flint ble funnet i prøvestikkets øvre del. Det positive prøvestikket er tatt helt ute på kanten av flaten, mot ravinen og bekken, og er dermed godt avgrenset i vest. Det ble tatt ytterlige fire prøvestikk på flaten uten å finne mer og tidsnød gjorde sitt til at lokaliteten ikke er avgrenset bedre. Den tilstøtende flaten i sør, ble undersøkt på et tidligere tidspunkt i undersøkelsen og var negativ. Det avgrensede området er på drøyt 100 m², men kan være noe mindre. Funnmaterialet fra lokalitet 11 er veldig sparsommelig og består av et avslag av flint. Flintkvaliteten er imidlertid god og avslaget er skarpt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass. Påvist ved prøvestikking i 2006.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulær kullgrop med lite kull.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær kullgrop uten voll. Kullgropa er fyllt med hogstavfall. Mål: 2 x 1,4m (lengderetn.Ø-V). Dybde: 0,5m. Det er lite kull i kullgropa, og noe usikkert om dette er en kullgrop. Vanskelig å avgjøre da den er fyllt med hogstavfall.
Flere gamle vegfar og hulveger okalisert på eggen av høydedraget orientert i østvestlig retning mellom to ravinedaler på sørsiden av elva Ryånda.Hulveg i overkant og veglegeme i nedkant av hulvegen.
STA. MARIA KAPELLET PÅ VE, gnr. 2 (=99) Ve (Tveit sogn). Nedlagt kirkested.I 1477 søkte en prest ved navn Karl Johannesson (Carolus Iohannis) paven om uskyldserklæring for et drap han hadde begått: «Karl Johannesson, prest ved sognekirken i Twielh i Stavanger bispedømme, sier at han en gang på en lørdag da han forrettet messe i Santa Maria-kapellet som ligger innenfor grensene til hans sogn, inviterte et av sognebarna ham og noen venner til et måltid. Der dukket flere uinviterte menn opp og havnet i slåsskamp med dem (…)» (Jørgensen & Saletnich, 1999:46f). Jørgensen antyder at Twielh som latinisering av et norsk stedsnavn kunne være identisk med Talgje, Tveit eller Tjul i Jelsa – eller et annet sted. Alle disse tre gårdsnavnene lar seg gjøre å se som utgangspunkt for Twielh. En svært sannsynlig lokalisering av dette kapellet er til (gnr. 99) Ve i Tveit sogn. Ifølge lokal tradisjon skal det ha stått en kirke på Ve, på Kapellegra – et åkerstykke umiddelbart nord for husene på Ve ytre. Det fantes svært mye stein på lokaliteten tidligere, «som etter en stor bygning» (VAF top./ark. arkiv). På flyfoto fra 1978 er et synlig ca. 10 x 20 m rektangulært crop mark synlig på stedet. Det er orientert øst-vest. Kirken er ikke kjent fra andre kilder, og trolig var den lagt ned da Stavanger bispedømmes jordebok ble opprettet rundt 1620. Gården Ve ligger nær munningen av Topdalselva der denne møter Topdalsfjorden og havet, om lag 2,5 kilometer ned/sørsørvest for Tveit kirke. Den var tingsted i seinmiddelalderen og utgangspunktet for Wee skipreida (NG 2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Det er tradisjon om at det var kirke på Ve i eldre tid. Den skal ha stått på lokaliteten Kapellegra. N. O. Føreid skriver: "(...) Capelageren, og en paa Gaarden boende gammel Mand har fortalt at i hans Ungdom bröd man dersteds op mange Steene som tydede hen paa, at der maatte have staaet en stor Bygning." Kartavmerkningen er veiledende.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvadratisk, usymmetrisk kullgrop med voll. Usikker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Usymmetrisk, kvadratisk kullgrop med voll. Nordre voll skadet av dyretråkk. Usikker. Lite kull. Mål: 2,5 x 2,2m i.dm. Dybde: 0,7m. Tilvokst av einer, gress og lyng.
Lengst i V på V-brinken av ryggens S-lige del, 2,5m N for åpningen i steingjerdet: 1. Røys bygd rundt en jordfast blokk.Blokkens mål 1,3x1x0,5m. Blokken er omgitt av noen rundkamp på S- og V-siden. Urørt. Bevokst med mindre furuer og 2 grantrær. Tvm 3m, h 0,25m. 21m Ø for 1 og på ryggen: 2. Rund steinsetning. Omgitt av 6 rundkamp med ditto rundkamp i midten. Allesteinene i omkretsen er nedsunket eller falt utover, unntatt den i SØ. Muligens er midtsteinen ramlet Ø-over, da den nå ligger noe Ø for sentrum.Steinavstand 1,5-3m, sistnevnte mål synes å være det normale. Mål på steinene i omkretsen inntil 1x0,6x0,5m. Midtsteinen måler 1,1x1x0,4m. Steinene er noe lav- og mosegrodd. Ellers er fornminnet gressbevokst. Urørt. D 8,5m. 1m NNØ for 2: 3. Rund steinlegning eller lav røys.Noe uklart markert, bestående av mindre rundkamp. På Nsiden av midten større rundkamp, 0,7x0,65x0,35m. Urørt. Gressbevokst. I midten gammel stubbe. D 5,5m, h 0,2m. 8m NØ for 3: 4. Ditto steinlegning/røys. Bygd av noe større rundkamp, som er lagt om en jordfast blokk, 1,35x1x0,65m. Svak forsenkning på blokkens SØ-side. Gressgrodd. Bartrær og einer inntil NV- og SØ-siden. D 5,5m. 6m VNV for 4 og 10m NNV for 3, på den høyeste del og kronen av ryggen: 5. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. På toppen en større rundkamp, 0,9x0,8x0,3m. Urørt. Temmelig tett bevokst med gran. D 10m, h 0,5-0,7m. E Johansen hadde i 1930 notert 6 fornminner på området, herav 2-3 tvilsomme. Ved registreringen i 1965 kunne ikke flere enn 5 fornminner skilles ut, herav er nr 1 usikker. Området der fornminnene ligger er som sagt steinrik morene og spredte rundkamp og mindre, tilfeldige samlinger med slike finnes her. Det er mulig at en utgravning vil bringe flere fornminner for dagen.Forøvrig kan det synes som om det på området er blitt foretatt en overfladisk rydding av stein. N for haugen (nr 5) stikker berget i dagen.