Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Korshaugen, sannsynlig gravhaug. Haugen er nevt av Gerhard Schøning under hans reise i 1773. Ligger på en dominerende knaus i terrenget, i på Vollplatået som må ha vært et forhistorisk boplassområde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er ein markert bergkolle i enden av Steinsdalen, vest om Norheimsund. Denne bergkollen er bratt alle sider, men er framkomleg på nordsida.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygdeborg? på Kletten, ein høg, bratt knaus, nokolunde flat på toppen som er 10-12 mål. Der er no slåtteland og myr. Ein kan kome opp berre på tre stader, men berre den eine staden kan ein gå, og ikkje to mann i breidd. Her er ikkje murar eller andre forsvarstiltak å sjå, berre nokre 1 m breie vollar som synest vere hustuft 15 X 8 m NV -SO nær søraustre kant.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tokagjelet er ein brattlendt elvedal. Riksvegen går på nordre side av dalen, medan det på søre og vestre side er bratte djuv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"Senningshelleren", kleberbrot i Espefjell NV for garden, rett mot Toka-gjelet. 10 m djup, 10 m brei i opninga, 1,5-2 m høg. Hoggemerke etter gryter, avfall på golvet. Synfaring i 2005 viser at staden ligg slik den er skildra frå før, i tillegg til hellaren vart det også observert ein hulveg inn til området. Denne har tilknyting til uttaket av emner og transport av desse. Dette er ein del av den gamle stølsvegen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tokagjelet er på søre side brattlendt og elva renn stri ein 50 meter lenger ned i dalbotn. Vegen er ein hulveg etablert på ei hylle i terrenget og i dalbotn slynger den seg sløyfevis oppover.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvegen er knappe 340 meter lang, den er del av den gamle stølsvegen, men er blitt mindre brukt etter at ny veg er etablert. Hulvegen rundar inn i Tokagjelet frå ca 180 moh. Den registrerte vegen føl så tokagjelet og ender opp i området ved kleberbrotet "Senningshellaren" kring 260 moh. Deler av vegen går vidar oppover, men den er ikkje registrert vidare.
Gravhaug med rund form, diameter 3,5 m, høyde 0,4 m. Gravhaugen er klart avgrenset i terrenget, men er relativt lav og avflatet i toppen. En del middels- og store stein synlig i sørsiden, deriblant en helle med hulrom under. Dette kan muligens være ei dekkhelle, men er antagelig ikke in situ. Noe stein kan også sees noe lenger sør for røysa/haugen, muligens utkast. Vanskelig å påvise noe stein under torva i resten av røysa, steinblandet haug er kanskje en mer riktig beskrivelse. Svært fin og jevn utforming med en mulig fotgrøft i sørøst, sør og vest. Fra gravhaugen er det god utsikt mot en mye benyttet lei for fiskere.
Bosetningsspor påvist gjennom maskinell søkesjakting i forbindelse med ny gårdsveg. Sjakten er lagt langs med kanten av et lite platå i SØ-hellende dyrkamark, på S-siden av gårdsvegen opp til Blokkan. Dette lille platået var på forhånd vurdert til å ha størst potensiale for skjulte spor under dyrkamarka langs omsøkte strekning. Området ble gått over 05.06.2001 og det ble observert skjørbrente steiner i overflaten. Sjakten ble lagt langs med hele platået, sjaktens S-ende startet ved grensen mellom gnr. 180/1 og 180/3, ca. 2 m Ø for telefonstolpe. Sjakten er orientert omtrent N-S de første 20 meterne, mens den dreier noe mot NØ de siste 12 meterne. Bredden er ca. 4,5 m. N for sjaktens N-ende, mot gårdsvegen går det et søkk i terrenget omtrent Ø-V nedover lia. Registreringer sjakt IV Det ble påvist svært utydelige bunnrester av forhistoriske strukturer, trolig 2 stk kokegroper helt sør i sjakten enkid. 3-5. I tillegg ble det påvist en vanskelig tolkbar struktur helt N i sjakten, enkid. 1-2. På grunnlag av undersøkelsen er det vanskelig å karakterisere funnområdet nærmere enn at det er et område med kokegropaktiviteter i forhistorisk tid eller middelalder.
Steinformasjoner nedenfor og vest for vei/bane, ca 60 m Ø for vei til Heerodden/Barentsburg. I ur flere hauger med stein som har oppstablet større stein til vegger mot øst, ingen vegg i vest. Haugene heller mot vest, men de avgrenses skarpt mot Ø av oppmuring med stein, slik at disse fpr rette østlige kanter. Veggene i de ulike haugene har forskjelig lengde og høyde
R4 Grop med voll. D ca 4m, dybde ca 1,3m. Prøvestikk viste kull i bunnen, men ikke i vollen. Orientering: 235g SSV for markert punkt på kartet 275m fra dette punkt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere. Merknad, 04.02.2016. S.H.: I området ligger hovedinnslaget til nederlenderne i perioden 1920 til 1924. LASHIPA 4: reg. nr. H45.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp i kant av terrasse ovenfor Sentrum av Barentsburg, orientert mot Vest. Nord for 99919-1. Nedrast gruveinngang, med slak nedrasing i bakkant fram til innslaget, og berg på sider bak innslaget som er synlig som stående bjelker og vegger av plank. Plankene er festet til bjelker med 25 cm stor jernnagler. Mot Sør er 1,1 meter av plankeveggen synlig. , mot N er 1,4 meter synlig, bredde på inngang 2,3 meter. Bredde munning 4,1 meter. Bredde mellom berg bak innslag 3,3 meter. Fra start nedrasing til innslag 12,6 meter. Tverrmål nedrasing 7 meter. Bakre del inngang i front inngang 4 meter. Bakre del inngang i front tipp 21 meter. tippen front av gruva, men svinger mot Sør. Meget stor og lang. Synlig stående bjelkeverk på tippens ytre del. Muligens første NESPICO gruve.