Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bak "viftehuset" og inngang til russisk gruveinngang orientert mot NV. Eldre nedrast gruveinngang, synlig som flatere parti og et par stående bjelker. Bakre del av inngang ender i nyere krater ovenpå russisk gruve. Foran gruveinngang rester av tipp, delvis bortgravd ved konstruksjon av "viftehus"
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp. Beliggende på NV hjørne av terrassekant Ø for Barentsburg. orientert mot NNV. Nedrast gruveinngang med en god del bevart materiale fra inngangsparti i form av bjelker og tak plank i fremre del. Ganske bevokst med mose. Ved innslag tørrmurt stein på begge sider, mulig tømmer innover vegger, men nå dekt av tømmer (se bilde). I front av inngang plant mosebevokst område. Lengde bevart tømmer 6,2 meter bredde inngangsparti ved tømmer 3,4 meter Fra start nedrasing til bakre del av inngang 7 meter Tverrmål nedrasing 4,7 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6,8 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 13,3 meter
Steinen ligger ved en turvei som ser ut til å være mye brukt. Feltet er tilrettelagt med en plattform og informasjonsskilt. Blokken er noe uregelmessig firkanta. Ca. 25 kvadrat meter stor, målt i ytterkantene av steinen. Ligger svakt skrånende i terrenget, og heller mot vest. Et stort stykke midt på steinen er glattskurt. Ca 38 groper befinner seg på sørlig og østlig del av steinen. 2 andre borehull kan tydelig sees, men skiller seg fra skålgropene ved at de har rettere sidekanter. I tillegg sees et korsformet buemerke sør på steinen. Stolpehullene er boret inn i nyere tid, det vil si på 1950-tallet. Trolig er en grop benyttet som startpunkt for borringen. Lagdelingen er parallell med overflaten, noe som sees godt i østlig kant. Der er det en markant avsats der ristningene starter. I østlig del av overflaten "flasser" steinen noe, noe som medfører at enkelte skålgroper blir grunnere. Mosen er delvis fjernet, men vokser ennå i sprekker og på deler av steinen uten groper. På steinen ligger noe nedfall fra omkringliggende grantrær (plantefelt). Noe konservering er allerede gjort på steinen. (Enkelte støttekanter for avskallingskanter kan observeres). Området ble på 1980-tallet benyttet som fyllplass, dette medførte at steinen var delvis tildekket. Siden da har en ryddet rundt feltet, jevnet ut bakken, fylt på grus rundt steinen og laget platting og trapp ned til feltet. Publikum står på sørsiden av feltet og ser ned på steinen. Feltet består av 32 sikre skålgroper og 6 usikre. I dette tallet er det også 3 doble groper, hvor en av disse er blant de usikre. Ei av de sikre gropene har trolig blitt brukt i nyere tid, da gropen er ujamn i bunn. I sammenheng med boring av stolpefester er det blitt boret i denne gropen. 2 andre borehull kan også observeres. Disse hullene skiller seg fra gropene ved at de har rettere sidekanter. I tillegg til gropene og borehullene kan de ses et korsformet buemerke sør på steinen. Feltet ble kalkert 09.04.2003 av Heidi Handeland og Astrid J. Nyland.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slagg,røstet malm og trekull, trolig et jernvinneanlegg, ble funnet i forbindelse med maskinell søkesjakting på åkremne sør for Mo gård. Sjakta er lagt i retning sørvest-nordøst over en liten kul 40 meter sør for sydligste hus på Mo gård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I sjakt nr 16, som går nærmest det sørligste huset å Mo gård, ligger det slagg, kull og røstet malm i undergrunnen. Det ble kun registrert beskjedne mengder av slagg og malm, og sjakten ble ikke utvidet da dette kunne medført skade på et ennå ikke avdekket jernvinneanlegg. Slagget som ble registret hadde rennestruktur lik det som kommer fra jernvinneanlegg i yngre jernalder og middelalder. Det må ytterligere undersøkelser til for å konstatere om vi her har å gjøre med et automatisk fredet kulturminne. I følge arkeolog Jan Henning Larsen ved Kulturhistorisk museum kan slagget og jernvinna være fra eldre jernalder (muntlig meddelelse til Sandodden).
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft markert som en rektangulær oppmuring av stein inntil bakkefoten. Tufta er orientert SV - NØ, og gavlen mot NØ er åpen. Tufta er markert av opptil 3 lag stein, inntil 90 cm høy i forkant. Steinene er ellers svært sammenrast. Innvendig måler tufta 3,3 x 2,6 m. At dette er registrert som gamme skyldes muntlige opplysninger. Alfred (NILSEN?) ble født på Storjorda i 1927 og ungene brukte å leke i gammen som ble kalt for "Petterhytta".
På ytterkant av terrassen ligger 3 dyregraver. Den øverste fremstår som en grop med rester av vollen rundt. Den midterste er langstrakt i bunnen. 10-15m S for denne ligger nr 3. Den er delvis fylt med vann. Fast trekkrute for elg gjennom dette skaret og Gravskaret på NØ-siden av Kvanskarkletten.
På en liten bergknapp rett opp for en liten rullesteinsfjære: Rundrøys, uklart markert og ikke så lett synlig. Bygd av mellomstor til stor bruddstein. En del stein fjernet /utkastet. For det meste overgrodd med gress og mose. Mål: Diam. 4 m, h. 0,4 m.
Gravrøys, mulig rest. I følge Roald Vestvåg er røysa delvis fjernet, restene av den er senere påført masse. Ingen synlige rester nå. Området er utplanert til parkeringsplass.
Gårdshaug, beliggende på begge sider av hovedveien. Grøftene langs venstre veikant er rensket opp, og her kan sees svart kulturjord i minst 0,8 meters dybde. Undergrunnen består av gulrød sand. Smørbekken, nå lagt i rør, går gjennom gårdshaugområdet. Området er selvdrenerende, med silt i grunnen. Da det ble bygd ny driftsbygning på 90/2, ble masse herfra fylt på jordet nedenfor gårdshaugområdet. Det er gjort flere funn fra området.