Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys, noe uklart markert og ikke så lett synlig på grunn av vegetasjonen. Røysa består hovedsaklig av bruddstein av samme bergart som fjellet ellers (kalkstein). Den er bygget opp som en kappe omkring en oppstikkende bergkolle, med en steinpakning som sees tydelig fra NNV og rundt til ØSØ. En sjakt går inn i røysa fra NØ. Gjennom bergkollen går en bred skorte, og i denne er selve gravkammeret er plassert. Det er et tydelig markert indre gravkammer, lagt opp mot en bratt bergvegg som utgjør NØ-siden av gravkammeret. Kammeret har nærmest kvadratisk form med noe avrundede hjørner, og bygget av mellomstor bruddstein. Mål: 1,5 x1,5 m, dybde 0,7 m. Murbedde ca 0,6 m. I muren en åpning mot SV med br 0,4 m. (Se skisse). En del stein ligger spredt omkring i forsenkningen. Røysa er mosegrodd. Mål: Diam. ca 14 m, h. 1,7 m.
Tradisjonen sier at det på dette stedet har stått en saltkjel hvor en kokte salt. Prøvestikk med jordbor viste at det var leire i minst 1 meters dybde. Det ble ikke påvist trekull i området.
Gårdshaugområde med en utstrekning på ca 50 x 190 m, orientert ca NØ-SV. Under jordopparbeiding ca 1947 i gårdshaugens SØ del ble det funnet: T 16551: Øks fra middelalder (R 560). T 16552: Spinnehjul av kleberstein (Tilvekst 1947). På gården oppbevares også andre spinnehjul av stein og et lite kar med skaft av kleberstein m.m. I SV-delen av gårdshaugen synes tufter etter hus. Fellestunet lå i dette området inntil utskifting på slutten av 1500-tallet. Det har vært gårdsdrift her inntil senere tid. Jordborstikk viste ca 0,4 til 1 m tykk, fet sotholdig kulturjord. det skal også ha vært svartjordsområde på naboeiendommen hvor Felleskjøpet nå er bgget. Dette har sannsynligvis hengt sammen med dette gårdshaugområdet på Salhus gnr. 105/1.
Gravrøys, nærmest rund, uklart markert, ikke så tydelig i terrenget. Stein kjennes med jordbor. Synes å være jordblandet. Røysa ble sterkt rasert av tyskerne under siste krig da de bygget lyskastere på Stabburshaugen. Det som er igjen av røysa er i dag kun en rest. Mål: Diam. ca 7 m, h. ca 0,4 m.
Mulig rest av rundhaug, steinblandet. Påfylt masse i S-siden. Mål: Opprinnelig diam. ca 5 m. Tilføyelse 2012: Svært uklart markert og ikke lett synlig. Noen stein er synlig og støtter tolkningen av dette som en mulig gravhaug.
Røys, uklart markert, men nokså tydelig I terrenget. Røysa synes å være oppbygget rundt større jordfaste steiner. Mindre steiner kjennes ved jordbor. Rett I grenseskillet ligger en ansamling med ca 0,4 - 1 m store steiner. Disse kan til dels være utkastet fra røysa. Men røysa er noe tvilsom som fornminne pga steinenes størrelse og røysas uregelmessige form. Grunneieren mener imidlertid at det er en gravrøys.
Gårdshaug med utstrekning 15 x 75 m, orientert ØSØ-VNV. Trolig er gårdshaugen rester etter et fellestun. Området ligger S for, ved og nedenfor en bergknaus. En vei er anlagt over N-lige del av gådrshaugen, og utstrekningen mot N er derfor noe usikker. Jordborstikk viste et kulturlag opptil ca 0,7 m tykt. Da området ble dyrket rett V for gårdshaugen på samme jordstykke, fant grunneieren Nils Jæger div. kvernstein, oppheng til gryter, mm. Dette området var fuktig og manglet tykt kulturlag, mens gårdshaugområdet var tørt og fremstod som en svak forhøyning. Utstrekning: Ca 15 x 75 m, orientert ØSØ-VNV. Området ligger like ved en gård som tidligere ble omtalt som Gården. På Toft var det tidligere ikke kjent noe fellestun.
Samling med to gravrøyser i et felt som måler ca 17 x 5 m, orientert N-S. Lengst mot N, 1. Rundrøys, uklart markert og ganske godt synlig i terrenget. Bygd av rundkamp. Noe utkastet I sentrum. Overgrodd av gress, mose og noe kratt. Mål: Diam. ca 5 m, h. ca 0,5 m. Ca 9 m S for 1, 2. Rundrøys, uklart markert og ikke så lett synlig i terrenget. Bygd av rundkamp, overgrodd med gress og mose. Mål: Diam. ca 3 m, h. ca 0,2 m.
På Myrvold, (93/8), skal det i følge tradisjonen ha vært en kirkegård. Lærer Peder Bogen, som var eier av eiendommen for ca 30 år siden, fant ulike gjenstander i jorda som kunne peke i den retning. De nåværende eiere har funnet beinrester, muligens av menneske. Disse ble levert Nordhus skole. Stedet er påvist av Ragnhild Saltermark.
Kant i kant med byggefeltvei: Rundrøys, bygd av middels stor rundkamp. Noe skadet av byggefeltveien i N og Ø, samt at ca 2 m av røysa fra N-siden er sneiet vekk av en innkjørselsvei til nytt bolighus. I toppen en gammel forsenkning. Røysa er sterkt overgrodd av einerkratt, løvkratt, gress og lyng. Stein er bare synlig der røysa er skadet, særlig i N-kanten, der en kan se at røysa er lagt rett på en bergflate/ knaus. Mål: ca 8 x 9 m, orientert N-S, h. ca 0,5 m.