Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys på topp av holme innerst i Bølefjorden. Anlagt ved forsvinningspunktet for direkte siktelinje ut til åpent hav i NV. Markerer innseglinga til drageid på Bøle i SV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 6,0 x 6,1 m. Høyde: 1,0 m. Type: Rundrøys ; Røys av håndstor/løftbar stein, påfallende innslag av hvit kvarts. Bevokst med lav, mose, lyngtorv og rogn. Dominerende plassering i forhold til innsegling til drageid i SV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tre funnførande sjakter. 35 til 115 cm matjord. Ingen tydelege vasskjelder i området, men skal vera vassig i nedkant av terassen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tre funnførande sjakter. Sjakt I: 6 sikre stolpehol og tre usikre. Sjakt II: 5 kokegroper/eldstadar. Sjakt III: 14 fyllskift, 2 av desse er sikre stolpehol.
I en slak Ø-helling, 25m V for trasèen til den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen: Rund dyregrav. Klart markert. Ingen stein synlige. Overgrodd av busker og gress, delvis brukt som avfallsdynge. D 4m, d 1,6-1,8m. 5m V for dyregraven:Grop, som gårdens eier mener må være rester av en jordkjeller. På dette sted stikker berg i dagen, og det er også det tørreste sted på einedommen.
Under pløying i dette området har grunneieren observert områder med sterkt sot- og kullfarget jord, over et areal på omkring 10 x10 m, og blant disse kullkonsentrasjonene observerte han slaggklumper, på str. med en "lupp" og tok vare på dem han fant, 4 - 5 stykker. En av disse er medbrakt for analyse. Funnet og opplyst v/ grunneier Hilmar Buchholdt.
Beskrivelse fra lokalitet:
To funnførande sjakter. Sjakt I: 18x5 m; 80-100 cm matjord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To funnførande sjakter. Sjakt I: 7 fyllskift; 2 sikre stolpehol, 3 sannsynlege stolpehol, ein "kolplett", ein struktur som både inneheldt eit stolpehol og ein eldstad (funn av dyretann). Sjakt II: Utviding av sjakt I, på tvers av denne. Eitt mogleg stolpehol.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt. Lok. ikkje avgrensa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nedgraving som hadde form som stolpehol. Toppen byrja 80 cm under markoverflata og holet var 35 cm djupt. Ytre del av sand/grus. Indre del av trekol, brent korn (bygg?) og sand/grus/humus. Den ytre delen av nedgravingen var 35 cm brei, den indre som inneheldt korn var 20 cm brei.
Rester av samling røyser i dyrket mark. Ved studier av flyfoto over området fra 1950, opplysninger fra Lars Fløgstad, Logtun vestre, samt studier i marken ser det ut til å ha ligget en samling med røyser i åkerområdet på Lein vestre, mellom veien til Solbakken og vei 123 til Bolkan Brug. Fremdeles i dag sees konsentrasjoner med stein på åkeren, særlig fremtredende er en steinsamling som ligger ca 225 m SSØ for husene på gården og ca 80 m Ø for veien til Bokan Brug.
Rundrøys, uklart markert, men forholdsvis lett synlig idet den tegner seg som en markert forhøyning i forhold til terrenget rundt. Da Johanne Loktus mann Arne, ville rydde unna steinene, støtte han på et hellemurt kammer og sluttet virksomheten. Senere er det påkjørt mye rydningsstein og planterester på røysa, slik at den opprinnelige formen etterhvert er blitt ganske skjult (se skisse). I midtpartiet kan sees en svak forsenkning, diam ca 2 m, dybde 0,4 m. Røysa er overgrodd med bringebærkratt. Mål: Vanskelig å anslå. Barnebarnet til Johanna Loktu, Ketil Kolberg, Trondheim, som nå er i begynnelsen av 30-årene, kan huske at røysa i hans barndom var gressbevokst med en del stein synlig.
Da grunneieren skulle legge forholdene til rette for bygging av toilett for besøkende til Frostatinghaugen og kirken, støtte han på kokstein og svart jordsmonn, i et lag med tykkelse på omkring 0,6 m. Dette er for en stor del fjernet.(?) Opplysninger v/ Lars Flægstad.