Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rester av røys. Dårlig synlig, dårlig markering i N-del. I S skjærer mindre vei fra Gjevran til området "Marka" NØ for gården. Veien her gjør en sving rundt den delen av røyse som er igjen og beskjærer denne i Ø-S-V. Stein synlig i dagen (tverrmål ca. 0,1 - 0,5 m). Tett løvskog, gress og mose. Røysskalken er ca. 5 - 6 m i diameter, orientert Ø-V ca. 3 - 4 m, orientert N - S. Høyde ca. 0,4 m. Opplysning fra Øystein Qvam: det ble funnet et sverd under arbeidet med bulldoser i forbindelse med bygging av garasje tett ved.
Rundaktig røys. Dårlig synlig pga. tett vegetasjon. Dårlig markert. Flat, svakt avrundet profil. I SØ-del sees en del stein i dagen. Ellers kjennes stein med jodboret. Røysa ser ut til å være lagt direkte på berget. Stor gran i midtpartiet. Ellers små løvskog, mose og lyng. Diameter ca. 6 m, høyde ca. 0,4 - 0,5 m. Fornminnet ansees som usikkert da det ellers i grunnen rundt er mye stein og fornminnelignende formasjoner. Røysa kan derfor være naturdannelse.
Rundhaug. Godt synlig i terrenget. Dårlig markering mot det omliggende terrenget. Svakt avrundtet profil. Forsenkning i topp-partiet (d. ca 5 m, dybde ca 0,3-0,4 m). Rundt kanten av forsenkningen vokser det seks store lauvtrær i en sirkel. Gress-vegetasjon. D ca 15 - 20 m h ca 1 - 1,5 m
Beskrivelse fra lokalitet:
Markedsplass: Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. Ålmannvegen: Dette er vegen mellom Vinje og Røldal over Haukeli. Den går fra Edland til Krekledyreggi, forbi Store Venaretjønn og til Ulevå. Her gikk den på nordsiden av Ulevåvatnet og dreide ned til Dyrskard, og forbi Svandalsflona, der veien går i dag. Den gikk ned Austmannlia og fortsatte gjennom gårdene i Røldal. Vegen er nevnt i sagaen i forbindelse med at Gregorius Dagson i 1155 måtte rømme fra Brattsberg og til Erling Skakke i Etne. (Olafsen 1909:47) Han for «nòr um fjall», som det heter, og da har han sannsynligvis reist denne vegen. "På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid." "Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. Med til markedet hørte spill og dans, kappriding og styrkeprøver mellom sterke karer. Det finner en igjen i det gamle ordtaket om Røldalsmarkedet: "Her e' trødd'e mong ein dans, så mong ein hest sprengde, å mong ein kar dengde." (Veka 1979:14) "Markedet i Røldal var kombinert med pilegrimsferdene til det undergjørende krusifikset i kirka. At handelssted og helligsted er ett er velkjent, det kjenner man bl.a. fra Nidaros, og sannsynligvis er dette en tradisjon som går tilbake til før-kristen tid." "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid. Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."