Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
Fra registreringen i 1984: "Funnet i prøvestikk. Bare to av fem prøvestikk ga resultat. Lokaliteten er neppe mer enn 2-3 m2." Det ble i juli 1987 foretatt en mindre forundersøkelse av Lok. 1. Forundersøkelsen skulle klarlegge funnområdets størrelse, gi informasjon om stratigrafi og eventuelt gi daterbart materiale. Det ble tatt 26 prøvestikk på lokaliteten. I tillegg ble det tatt 4 prøvestikk på en flate tett inntil veien, like nord for lokaliteten. Lokaliteten er liten og dekker et areal på ca. 50 m2. Samlet ble det i 13 av 26 prøvestikk kun funnet 50 artefakter, hvorav en mikroflekke og ett retusjert avslag. Funnmengden er liten og funnene fordeler seg til nordre og søndre del av flaten. Funnene gir inntrykk av å ha fortsatt under veien. Lokaliteten ble etter undersøkelsen frigitt av Bergen Museum. Uvisst om den fortsatt eksisterer.
Det ble i 1986 registrert en steinalderlokalitet av D. Brattset og J. G. Auestad på gnr. 83/7. Veitraseen ble som følge av denne registreringen flyttet nord for lokaliteten. Den nye traseen ble i april 1987 synfart av S. Indrelid. Det ble i den anledning funnet enda en lokalitet N for Lok. 1. I perioden 20. juli til 1. august 1987 ble hele dette området forundersøkt av A. J. Nærøy. Det ble da avgrenset fire funnførende områder, Lok. 1A til Lok. 1D. Deler av Lok. 1B tilsvarer den opprinnelige Lok. 1 som ble registrert i 1986 (men denne har likevel fått egen post i Askeladden), mens Lok. 1A, 1C og 1D tilsvarer lokaliteten registrert av Svein Indrelid.
"Den gamle almannavegen over Tronåsen gikk gjennom tunet til Skogen. Noen hundre meter lenger øst gikk vegen like framom øydegarden Røsseland (Rosseland). Der er ennå synlige merke etter flere hus og kanskje grav- og rydningsrøyser. Garden ble lagt øyde ved Svartedauen eller før. Ei god kjelde midt i ferdavegen ved øydegarden heter ennå Rossakjellå." "6-7 røyser, dels runde og dels rektangulære. Et par var hhv 14 x 8 m og ca 6 x 6 m og må utvilsomt være hustufter. Nåværende grense mellom Sira og Skogen skjærer tvers gjennom det området som må ha utgjort Rosseland" Et kort stykke fra ødegården, på sørsiden av den gamle veien, ligger et steinvarp. Kartavmerkningen er etter opplysning fra Sverre Lende.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop. Observert i vegkanten av Eskil Følstad (SNK) i 2004
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop; trekull og kokstein. Observert i vegkanten og i åkeren. Informant: Eskil Følstad (SNK)
Flaten det er gjort funn på er omlag 20 x 20 m, men det funnførande arealet er langt mindre. Det ser ut til å avgrensa seg til nordvestre del av draget innmed ein mindre bergskavl. I SV er flatendel av ein bekk som gjer det funnførande arealet til eit område på vel 13 x 15 m. Lokaliteten synest vera liten, og det er berre funne nokre få fliser av flint på staden.
Lokaliteten har eit areal på ca. 50 - 60 m2. Det er gjort tre funnførande prøvestikk og fem funntomme. Funna er av flint og kvarts, men ingen diagnostiske funn er gjort.