Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er eit kulturlag datert til yngre romertid / folkevandringstid. Det vart teke til saman 8 prøvestikk på flata, i tillegg til to stikk som avgrensar lokaliteten. I SA er lokaliteten avgrensa av ein bergvegg og ein temmeleg steil skråning. I NV er lokaliteten naturleg avgrensa av bekken. Avgrensinga i NA er satt ved ei slak skråning. Kulturlaget er frå 5-20 cm tjukt, grått til gråsvart og inneheld sand, grus og varierande mengder trekol.
28-32 moh. Lokaliteten har en tilsynelatende klassisk plassering for steinalderbosetning med gode havneforhold, er solvent, ligger i le og har tilgang på ferskvann. Det ble funnet avslag og redskaper av flint og bergkrystall gjennom hele det kullførende laget. Det ble også påvist skall fra hasselnøtter i tillegg til små funn av beinfragment. Til sammen målte kulturlaget nærmere 30cm i tykkelse. Laget ligger i østlige avgrensing av lokaliteten på et tynt sandlag rett på berget. I det midtre partiet ligger laget på et tykkere gruslag med mindre stein. Av automatisk fredede kulturminner ble det altså påvist en lokalitet fra steinbrukende tid på Bergfall. Lokaliteten har et 20-30cm tykt funnførende kulturlag som ligger innenfor et avgrenset område på 75 kvadratmeter. Avgrensingen skyldes til dels topografiske forhold og innvirkning fra natur (jordsig og elveras) samt senere tids åkerdrift. Det ble tatt ut flere kullprøver i god kontekst gjennom hele kulturlaget for å sikre datering av bruksfasen på lokaliteten. Mot øst har lokaliteten en naturlig avgrensing i det bratte bergfallet, mens lokaliteten mot sør- sørøst er rast ut i elvedalen som følge av elvens utgravinger. Mot nord begrenses lokaliteten av berget som leder opp mot bolighuset. Fra bergfalet i øst strekker lokaliteten seg ca 15 meter mot vest hvor flere prøvestikk kom opp funntomme. Et mulig landsig - i form av en solifluksjonstunge - kan her ha fjernet en mulig fortsettelse av kulturlaget mot sørvest. Under grøftearbeid på flaten ovenfor lokalieten (området rundt bolighuset) kom man også over et 6-7cm tykt funnførende kullag. (Se rapport)
Nær brink ned mot et myrområde i N, på en VNV-ØSØ-gående, lav og smal rygg nedenfor en bergrygg, og rett N for gårdsvei inn til Sulsæter: Samling dyregraver. Lengst i S: 1. Rund dyregrav med antydning til voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe større kantstein synlig i gropa. Einer, gress, mose, lyng. Gropa noe gjenfylt. D 3m, dybde 0,5-0,7m. Vollens br 2m, vollens h 0,1-0,2m. 3m V for 1.: 2. Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe rundkamp synlig i bunnen av gropa, og på vollen. Gropa noe avlang, orientert NNØ-SSV. Einer, gran, mose, lyng. Gropa noe gjenfylt. L NNØ-SSV 4m, br ØSØ-VNV 2,5m, dybde 1-1,4m. Vollens br 3m, vollens h 0,1-0,5m. Påvist av Paul Sandbakken, 2640 Vinstra.
Når man står oppå rasblokkene fremfor inngangen til hula stor og vid- grovt beregnet er høyden ca. 4 meter. Fra dråpefallet er hula 12 meter dyp. Største bredde er nærmere 8 meter og høyde fra gulv til tak ca. 6 meter. Fra inngangspartiet har man god utsikt over den tilliggende flaten og dalføret ved Sommarro, samt det ytre kystområdet. 12 meter dyp fra indre del ut til dråpefallet. Største bredde er 8 meter og høyden fra tak til gulv når ca. 6 meter. Kulturlagets utstrekning er noe usikkert, men ser ut til å dekke nærmere 1/3 av gulvets flate. Det ble ikke gjort noe overflatefunn, men i prøvestikket (TS10) ble det påvist et 10-15cm dypt funnførende kullholdig lag med flint, kvarts, hasselnøttskall og beinmateriale. Kvarts opptrer naturlig i berget og ligger spredt over store deler av gulvet. KVartsbitene i prøvestikket er derfor av noe usikker karakter, men ble tatt var på pga konteksten. Flintavslaget ble funnet i B2, mens kvartsbitene ligger fordelt gjennom hele prøvestikket. Flintavslaget er mulig tildannet gjennom en bipolar slagteknikk.
Lengst i Ø: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Bygget av mellomstorrundkamp som stikker i dagen flere steder. Jord- og steinblandet. Forsenkning i toppen. Overtorvet og bevokst med løvkratt, mose, gress og lyng. Dekket med kvist og kvas. D 8m, h 0,7-1m. 7m V for 1.: 2. Do rundhaug. Noe uklart markert. Avflatet. Gresskledt og bevokst med noe løvkratt. D ca 9m, h 0,6m.
Aktivitetsspor fra pioneerfasen i eldre steinalder.
Menneskene steinalder fikk det meste av næringen sin gjennom fangst og fiske, og dette er grunnen til at så mange boplasser fra denne perioden er strandbundne. Havnivået på Averøy har sunket mye siden den eldre steinalderen. Etter en vitenskaplig havnivåkurve kan disse sporene etter aktivitet mellom 10000 og 11000 år gammel. I aktivitetsområdet er det ikke funnet redskaper, men avslag av flint som har vært vannrullet.
Teknisk beskrivelse:
Lokaliteten utgjør et ca. 150 m2 stort område av skråningen, som skilte seg ut fra området rundt ved å inneholde løsmasse. Mesteparten av funnområdet ble avgrenset gjennom påvisning av myr som ligger direkte på berg. I slukta i nord er lokaliteten avgrenset gjennom et negativt prøvestikk. Her var også undergrunnen annerledes enn i de funnførende prøvestikkene, med en langt mer jordholdig og omrotet masse. Det ble gjort 17 funn av flint. Noen funnkonsentrasjon kan ikke sies å ha blitt konstatert. Samtlige funn er vannrullete eller patinerte og viser at grunnen her over tid har vært forstyrret av vannsig eller lignende, trolig på grunn av myrdannelse.