Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tidligere fangstplass for kobbe (selhund). Spor etter feste for krok i den store steinen som rager opp over sjøen i sundet mellom Trones og Persholmen.
"I haven på bnr. 16, noen meter foran framdøra, sto i gamle dager 3 steiner som de kalte Laksesteinen. Den største sto i midten og var ca. 0,5 mhøy, bredden og lengden ca. 0,6 x 0,6 m. På toppen var det en hulning i midten. Der pleide de legge laksen. De to andre steinene lå på hver side. Disse steinene var flate og pene. Størrelsen var ca. 0,75 x 0,4 m, og tykkelsen ca. 0,3 m. På den ene av disse sistnevnte steiner var innhogd følgende: P.K G.S. 1680. Når de så skulle dele laksen, tok de av fangsten som lå på den store steinen og la en på hver av steinene som lå ved siden av helt til fisken var delt. På den ene steinen pleide folk fra Austad sogn sitte og kvile når de gikk forbi og skulle til Spangereid kirke i gamle dager. En tradisjon forteller også at på den steinen satt Teis Lundegård og solgte tobakk når han skulle til Spangereid. Hvor lenge de holdt på med å dele laksen, er ikke godt å si. Etter tradisjonen var den i bruk omkring 1870. Når disse steinene ble satt opp, er det ikke noe tradisjon om. I en utskiftning i 1680 heter én av eierne i Vestre Gare Peder Carstensen. I utskifntingen 1680 ble det bestemt at Vestre Gare skulle ha hver 13. fisk mer enn Østre Gare. Kan hende at de defor har brukt disse steinene som et slags delingssystem. Etter utskiftningen i 1892 tok daværende eier av bnr. 16, Ånen Reinertsen, og la de to to sidesteinene i kjellermuren under huset. Den store steinen ble lagt i uthusmuren."
Beskrivelse fra lokalitet:
Et stolpehull under kirkegårdsmuren og et mulig dyrkningslag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stolpehull, 80 cm i plan og 36 cm i profil. Stolpehullet ble delvis snittet av gravemaskin og resten snittet med graveskje. Dette ble gjort for å avgjøre om det var en struktur. Består av mørk kullholdig sand med ekstra mye kull nederst mot bunnen og mer jordblandete masser i det øverste laget som er på 15 cm i profil. Det ligger en stein i bunnen av stolpehullet mot vest. Steinen er oval og er ca. 20 x 15 cm. Stolpehullet er tydelig og har jevn avgrensing mot lys sand undergrunn. Øst for stolpehullet og under muren helt til enden av den, var det et mørkt kullblandet jordlag på 15 cm. Dette laget lå mellom et lyst sandlag som lå rett under muren og et lag med lys sand undergrunn. Dette kan være et gammelt dyrkningslag, men er vanskelig å avgjøre da det bare sees i profilen som et mørkt lag i mellom mur og undergrunn.
"I haven på bnr. 16, noen meter foran framdøra, sto i gamle dager 3 steiner som de kalte Laksesteinen. Den største sto i midten og var ca. 0,5 mhøy, bredden og lengden ca. 0,6 x 0,6 m. På toppen var det en hulning i midten. Der pleide de legge laksen. De to andre steinene lå på hver side. Disse steinene var flate og pene. Størrelsen var ca. 0,75 x 0,4 m, og tykkelsen ca. 0,3 m. På den ene av disse sistnevnte steiner var innhogd følgende: P.K G.S. 1680. Når de så skulle dele laksen, tok de av fangsten som lå på den store steinen og la en på hver av steinene som lå ved siden av helt til fisken var delt. På den ene steinen pleide folk fra Austad sokn sitte og kvile når de gikk forbi og skulle til Spangereid kirke i gamle dager. En tradisjon forteller også at på den steinen satt Teis Lundegård og solgte tobakk når han skulle til Spangereid. Hvor lenge de holdt på med å dele laksen, er ikke godt å si. Etter tradisjonen var den i bruk omkring 1870. Når disse steinene ble satt opp, er det ikke noe tradisjon om. I en utskiftning i 1680 heter én av eierne i Vestre Gare Peder Carstensen. I utskifntingen 1680 ble det bestemt at Vestre Gare skulle ha hver 13. fisk mer enn Østre Gare. Kan hende at de defor har brukt disse steinene som et slags delingssystem. Etter utskiftningen i 1892 tok daværende eier av bnr. 16, Ånen Reinertsen, og la de to sidesteinene i kjellermuren under huset. Den store steinen ble lagt i uthusmuren."
Funnsted for flint og skjørbrent stein. I ett prøvestikk (1x1 m) øverst i skaret ble det funnet skjørbrent stein, en stor knakkestein av lys grå granitt og fem flintavslag. Museumnr. C58164
Lokaliteten befinner seg i et område rundt Børresvågkilen med flere steinalderlokaliteter. Første gang registrert av Oldsaksamlingen i forbindelse med reguleringsplan i 1986. Under ei arkeologisk befaring av Eva og Gunnar Liestøl i 1987 ble det i dette området funnet 9 flintstykker og 3 kvartsavslag. Det har senere, ved flere anledninger blitt levert inn funn fra lokaliteten. Blant funnene som har blitt innleverte er: 159182-1. Dette skyldes at en hyttesti gikk gjennom lokaliteten i den smale dalgangen fra veien nede ved Børresvågkilen. Slitasje på bakken i stien gjorde at flintartefakter til stadighet ble synlige i flaten. Lokaliteten ligger lunt til i e i N-S-vendt smal dalgang som munner ut i sør mot Børresvågkilen. Funn bla. nevnt i Rune A: Fredriksen: "Arkeologisk registrering, Børresvågkilen, Kristiansand kommune, gnr. 96 Dvergsnes" (2005).
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk med nokså utydelige voller. Vokser furu rundt vollene og ved gropa. Ytre diameter 6,30 m, indre diameter 4,50 m, dybde 85 cm.