Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røys nr 1 ligger omtrent rett inn for en fyrlykt, anslagsvis et par hundre meter SV for RullesteinshaugenFå meter øst for et strengjerde med piggtråd, ca. 45-50m opp fra sjøen. Den er helt overvokst med lyng. 2-3 stein var synlige. Nær toppen lyktes det å få opp en stein, og under den kom det tydelig steinopplegg til syne, slik at det ble klart at det dreiet seg om en gravrøys. OGså flere stein kom til syne i kanten mot N. Lav, 6,5m lang og 4,5m bred.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor gravhaug/røys, nå tapt. Overpløyd. Fjernet i sammenheng med bakkeplanering/dyrking på 1950t. Opplyst v nåv eier og hans far.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: ca 30 mHøyde: 2 - 3 mType: Rundhaug ;Sand og stein. Fjernet under 1950t v nåv eiers farfar. Sees tydelig på flyfoto oppbevart v Stiklestad museum. Opplyst v Steinar Berg.
Røys nr 1 ligger like vest for Sør - Høghammaren, 4-5m over strandlinjen, i utmark. Røysen er rund, ca. 9,5m i tverrmål, delvis overvokst med lyng, er helt rasert. Gårdbruker opplyste at hele midtpartiet ble kastet ut for 4-5 år siden, men også før den tid hadde røysa vært noe utkastet. Opplagt av kuppelstein.
Røys nr 2 ligger ca. 200m vest for nr 1, på toppen av et nes som stikker ut i vågen og kalles kongsneset, og haugen kalles kongshaugen eller kongsgraven, ifølge Tørris Vevang. Den er rund og ca 12m i tverrmål. Mye kuppelstein synlig. Utkastet slik at det er en stor grop i den vestlige del i ca. 1meters dybde og ca. 2m i tverrmål. Røysa har ligget slik så lenge Tørris Vevang kunne huske. Den ligger ca. 20m fra sjøen.
Røys nr 3 ligger ca. 200m vest for nr 2, en rund røys overvokst med lyng, bare enkelte kuppelstein synlig. Vel 10m i tverrmål. Rasert. Den ligger i utmark.
I alt 24 avslag og ei bipolar kjerne er samla inn fra området. Lokaliteten er ikkje nærare avgrensa ved prøvestikk, men har ei naturlig avgrensing i form av en bergknaus mot aust og sør. Bergknausen har en karakteristisk avrunda form, og går like inntil traktorveien. avstanden fra det nedplanerte området til bergknausen er ca. 10 meter mot aust og ca. 12 meter mot sør. Steinalderlokaliteten lokalitet 22 (R25) ligg rett aust for knausen. Mot nord ender lokaliteten i traktorvegen og mot vest er det grave eit djupt krater. Det vart leita etter slåtte steinartefakter i kanten av krateret, men uten positive resultat. Lokaliteten si utbreiing mot sørvest er usikker. Flata som lokaliteten ligg på skrår svakt mot nord frå kanten av bergknausen. Flata har vegetasjon i form av lyng og småbjørk. Like vest for det nedplanerte området veks det siv. Funna er gjort innanfor eit nedplanert område med utstrekning på omlag 24 meter aust mot vest. (altså parallelt med vegen) og 6 meter nord mot sør. Det er fjerna masse i ei djupn på opp mot 50cm slik at området ligg i plan med traktorvegen. Det er fjerna mest torv, men også noko lausmasse.
Samla er det gjort 314 funn. Funna er for det meste avslag, men enkelte flekker førekjem. Hovudmengda er av flint, men avslag av kvarts, kvartsitt og bergkrystall er også funne. Det er funne ein flekkekniv og eit retusjert avslag som truleg er ein endeskrapar. Eit fragment med retusj kan stamme frå ein tangespiss eller eit bor.