Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ukjent ustrekning. I et område på ca. 5 x 5 meter var jorda delvis snudd, og her ble det funnet to flintavslag. Mulighet for at en her har et boplassområde som strekker seg mot SV. Boplassområdet kan også strekke seg videre mot NNØ. Det ble i området videre mot SV langs 35 meters koten tatt 12 prøvestikk med 5 meters mellomrom uten resultat. Ettersom den strategiske beliggenhet her bør være akkurat hvor det er tatt ut grus, over et areal ca. 10 x 10m inntil funnstedet, er det mulig at lokaliteten kan være ødelagt av dette, samt veien gjennom området.
Fuktig hòle i fast fjell, mest naturlig, trass i skjerping etter kalkspat. Under ei arkeologisk registrering 29.06.-03.07.1992 fant Nils Anfinset og Leidulf Mydland flintavslag og keramikk fra eldre jernalder. Disse funn ble gjort i et kulturlag som trolig er opp mot en meter tjukt. Flintavslaget kan tyde på at hola har vært bosatt helt tilbake til steinalderen, men dette er noe usikkert fordi en brukte flint som ildslagningsstein også i seinere perioder.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk, lita, tydelig markert, tydelige voller. En liten stubbe midt i gropa, tørre kvister på voller, etter hogstarbeid. En stor furu i voll mot S. Rast ut. Ytre diameter 7 m, indre diameter 4,8 m, dybde 0,9 m.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk, lita, tydelig markert, tydelige voller, sirkelformet. Rast en del sammen, en mosegrodd stein nedi gropa mot SØ + en stubbe i S. Kvister + ett tre nedi gropa + kvister på voller. Ett furutre på voll mot N + V. Ytre diameter 5,7 m, indre diameter 3,7 m, dybde 0,7 m.
Gravhaug, toppen avflatet i forbindelse med tidligere bruk som naturlig lysthus (ring av trær). Anlegget som helhet er bevaringsverdig. I 1845 ble det funnet et fotbeger av leire og et bruddstykke av ei sekskanta stang av bronse, nå på Aust-Agder-museet. I samme område lå det flere gravhauger, og tre av dem er blitt arkeologisk utgravde. I den ene blei det funnet en kam av horn og en klump jernslagg. Alle tre gravhaugene viste seg å inneholde branngraver fra yngre romertid / folkevandringstid.
Rund kullgrop med godt markert og pent avrundede voller i NØ og SV. Gropa ligger oppå en smal, lav rygg som går NNV-ØSØ retning. I NV og SØ er vollene lave. Hele gropa er dekket av lav og røsslyng. Y d 8m, i d 4,5m. I d under voll 3,5m. Gropa har meget bratte vegger i Ø, nokså bratte i N og S, mens V-veggen er noe slak og uregelmessig. Gropa er bolleformet. Dybde 1m,
Beskrivelse fra lokalitet:
Her skal det ha stått en vete.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysrest. Stein fra røysa er benyttet til varden/veden som står på stedet.