Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Området for lokaliteten vart påvist i samband med den arkeologiske granskinga langs Rv 48 mellom Seimsfoss og Neslia i samband med Statens vegvesen/Kvinnherad kommune sine planar om utbygging av ny gang og sykkelveg på denne strekninga. I sjakt 4 vart det avdekka ei rekkje strukturar som kan knytast til to langskipsnaust. Ut frå spora i undergrunnen kan vi slå fast at det dreiar seg om to tufter, der den yngste tufta er i frå folkevandringstid ligg over ei eldre nausttuft frå romertid. Det er registrert fleire kokegroper inne i og utanfor naustuftene. I tillegg er det avdekka fleire stolpar som anten er knytt til nausttuftene eller andre bygningsrestar i på staden. Ved avdekkinga var det synleg ardspor like nord for nausttuftene. I dette området vart det også funne ein flateretusjert pilspiss i flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bosetnings- og aktivitetsområde: På lokaliteten er det avdekka eit kokegropfelt, to huskonstruksjonar, groper og ei brend båtgrav. Srukturane strekker seg i tid frå bronsealder til vikingtid/mellomalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningsrest frå bronsealder. Kokegropfelt. Brent båtgrav.
Fornminne 4-5: Røyser. Røys, lengde 2,7 m, bredde 1,5 m, NØ-SV orientert. Kantene er bygget av stein av moderat størrelse, 0,2-0,3 m i diameter. Røysa later til å være spiss i SV ende. Noen steiner lengst i S er mest tydelige og ligger framme i dagen. Det ser ut til å være flere røyser,steinrekker og konstellasjoner i nærheten, men på grunn av torv og vegetasjonsdekke byr det på problemer å helt ut tyde mønsteret i dem. En sti, SV-NØ orientert, passerr gjennom steinkompleksene. Den kommer fra myrdragene i SV, passerer dette mer tørrlendte høydedraget og går inn på myrene i NØ før den krysser Nordre Blæsterbekken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig steinalderboplass
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Prøvestikk 40A ge et tydelig avslag av kvartsitt. De andre prøvestikkene (Tuddenham 1996) nue usikre. Kan strandlinjedaterers til 6000 år før nåtid ut fra strandforskyvningskurve fra Verdalsøra (Sveian og Olsen 1984)
Fornminne: Grop. Ytre diameter 7,6 m, indre diameter 5,4 m, dybde 0,75 m. Gropa har dårlig markerte voller, lengst i SV er den bred og flat, i NØ manglervollen, den er ellers lite tydelig. Veggene er konvekse, voll og vegg fortsetter ned til bunnflata i en lang bue. Bunnen er ei konkav flate, diameter ca 1,5 m. Veggen i V er slak, den blir litt brattere mot bunnen. Gropa er dekket av lav og røsslyng, midt i bunnen ei tue med ei mindre gran.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug. Stor, vid og relativt lav.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 30 mHøyde: 1.5 mType: Rundhaug ;Bygget av jord og stein(?). Stor, hvelvet og relativt lav. Pent rund. Klart markert og tydelig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys 1: Ujevn og utflitende form med mål 2x3m, fra knyttnevestore til 20x40 cm store steiner. Steinansamlingen tolkes å være rydningsrøys/steinpakning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys 1: Som består av avrunna steiner, fra knytteneve store til 20x40cm store steiner. Formen er utflytenede og ujevn, trolig p.g.a pløying.
Fornminne: Kullgrop. N-S orientert, rektangulær grop. Ytre lengde N-S 6,4 m, indre lengde 5,4 m, ytre bredde Ø-V 6 m, indre 3 m. Bunnmål 3 * 1,4 m N-S. Dybde 0,6 m. Bunnen er litt konveks i N-S vertikalsnitt og heller vestover. Østveggen er slak og går i ett med bunnflaten, østveggen har også en gammel overgrodd stubbe. De øvrige vegger er bratte og konvekse. Vollene er uregelmessige og knapt synlige. Gropa er kledd med lav og røsslyng, vollene har et tynt vegetasjonsdekke. I bunnen et bjørkekjerr.