Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Kullgrop, diameter 6,7 m, dybde 0,7-1 m. Veggene skråner jevnt ned og danner en spiss bunn. Ingen synlig voll. Dette har sammenheng med at gropa ligger nedi en liten dal og helt øverst i denne. Helling ned motgropa fra alle kanter unntatt i SV der dalen begynner. En sti følger dalsøkket. Gropa er dekket av lav og litt røsslyng. Nede i vegge ei furu. NØ for gropa noe kampstein.
Andrée-ekspedisjonens leir på Andréeneset lengst sørvest på Kvitøya. Hit kom Salomon August Andrée, Knut Frænkel og Nils Strindberg 5. oktober 1897 etter en strabasiøs vandring i nesten 3 måneder sørover havisen etter havariet med ballongen Örnen. Havariet skjedde nord for Nordaustlandet den 14. juli 1897, på nesten 83º nord. Nils Strindberg døde etter kort tid i leiren, og ble gravlagt på stedet. Kort tid etter døde Andrée og Frænkel. Restene av Andrée og Frænkel ble funnet inne i teltet (eller der dette hadde vært) da leiren ble funnet i 1930 av mannskap fra ishavsskuta Brattvåg. Siste beretning i dagboka, som ble funnet i i leiren i 1930, er datert 17. oktober 1897. Selve dødsårsaken til de tre er fortsatt ukjent. De skal ha vært i god fysisk form og hatt tilgang til mat, og hadde fått med seg mye utstyr for å overleve etter havariet. Alle de tre omkomne ble tatt med tilbake til Sverige i 1930, og graven til Strindberg ble rekonstruert.
Leiren har vært mye besøkt, særlig av svenske turister og ekspedisjoner. Det ble også satt opp et minnesmerke rett ovenfor stedet hvor selve telte hadde stått, i 1930. Leiren er delvis undersøkt av svenske forskere i 1998 og 2000. I 2000 fjernet Sysselmesteren flere ulovlig oppsatte "minnesmerker" og markeringer på stedet.
Reisverk med pulttak, grunnflate ca. 5,0 m x 2,1 m.
Oppført i 1933 av Gustav Lindquist og Anton "Marta" Einarsen, Tromsø, for W. Holmboe og Co, Tromsø. Fraktet opp med M/Skj "Isbjørn" tilh. W. Holmboe og Co. Hytta ble ødelagt og delvis nedbrent pga en uoppklart ulykke i januar 1934 da begge overvintrerene døde.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Sandodden 2011 (manglet beskrivelse): "Gangspill. Trolig benyttet i forbindelse med hvalfangst. Ca. 235 m N, litt NV for gangspillet ligger restene av et hvalskjellett. Det ligger svært høyt, over 6,5 mo.h. og ca. 80 m fra sjøen. Om dette er eldre enn hvalfangsten eller er knyttet til gangspillet er uvisst".
Beskrivelse fra lokalitet:
Reisverk med steinmur rundt veggene. Grunnflate S-del er 2,97 m x 3,75 m, N-del 4,00 m x 3,00 m. Steinmurene er av grove stein, høyde ca. 0,70-1,20 m i S-del, bredde ca. 0,60-1,0 m. Deler av reisverket står i alle hjørnene i S-delen, ingen mur mot N. N-delen har kun en lav steinmur i NV-hjørnet.
Oppført 1908 av Anton Eilertsen, leder, og Joachim Andersen, Gustav Foss, Johan Gundersen, Karl Hemmingsen og Hans Johansen. Utredere var Arnesen & Georgsen, Claus Andersen a/s og Jonas Fougner, alle Tromsø. Ekspedisjonen ble ført opp med M/Skj "Kvik" med skipper Jensenius Jensen. Fangstfolkene ble ikke hentet sommeren 1909 og de delvis rodde og dro fangstbåter over isen til Kapp Lee, hvilte, så videre over Storfjorden til Agardhbukta og gikk til Longyearbyen. Ruin i 1936.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oppført av Claus Andersen, Tromsø 1908
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1m V for meterhøy skrent: Gravrøys, sterkt ødelagt. Bygget av stor og middels stor bruddstein. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Sekundært oppbygget, rett kant utgjør Ø-siden. Bevokst med lyng, lav, mose og 2 store furutrær. D 8m, h inntil 0,5m
Lokalitet med funn fra 4 prøvestikk som er gravd mellom 7 og 9 m.o.h. innenfor et område som strekker seg fra 30 til 55 m SSV over fra bolighuset, gnbnr.18/21, oppunder den høyeste flaten.