Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På denne delen av Presthusmonen har Jan Henning Larsen og Frans-Arne Stylegar observert et større antall spissovale fordypninger i grunnen. Det er all grunn til å regne med at fordypningene representerer båtgraver av samme type som dem som var gjenstand for utgravning i 1977 og 1978. Flatmarksgravfeltet synes å fortsette inn i det registrerte fornminnefeltet umiddelbart Ø for dette.
Beskrivelse fra lokalitet:
Struktur 1 påtruffet i sjakt 10. Tolket som rester etter et gravmonument.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strukturen består av en samling store og mellomstore stein i et område markert ved en klar mørkere karakter. Området var også preget av til dels store kullbiter. Et område på 4*2,5 m var synlig i søkesjakten før den forsvant i profilene på begge sider.
Fornminne: Kullgrop, diameter 5,4 m, dybde 0,8 m. Gropa har konvekse vegger øverst, nederst er veggene konkave og danner bunn. Dette er ei grop med lite synlig voll og med glidende overganger fra terreng til vegger og bunn. Gropa er dekket a lav og røsslyng. En sti passerer på kanten i NV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet. Sju funnførende prøvestikk med til sammen 12 flintavslag av ulike typer og en naturflint.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten er omrotet på grunn av dyrkningsaktivitet. Matjorda er mellom 10-25 cm og en del av flinten er blandet opp i denne. PS14 har funn ned til 35-40 cm dybde.
Hustuft, fremstår nokså tydelig i gressbakken med svakt krummede voller. Lengde anslagsvis 30 m, bredde 8-10 m. Området har i nyere tid vært brukt til bl.a. jordbæråker. Ellers gressvokst. I den åpne åkeren er det påvist endel skjørbrent stein.
Steinalderfunn oppdaget ved oppgravd grøft med vannledning. Grøften er 600 m lang, jevnt 4 m bred og går fra kirkegården i V til Båtevikja (S for kanalen). Et 2-10 cm tykt, relativt sammenhengende trekullholdig kulturlag ble observert i den delen a grøften som ligger rett N for en Ø-V gående bergrygg på nordsiden av indre Keilevågen.
Innenfor området ble i 2004 spor etter en fjernet gravhaug i form av en fotgrøft og en nedskåret sentralgrav. En undersøkelse i juli 2005 avdekket en våpengrav fra yngre romertid eller folkevandringstid, med gravgods i form av spyd, kniv, saks, beltespenne, glassperle og leirkar. Ny registrering i 2007 nord for grav: Flere strukturer under matjordlaget tolket som rester etter gravhaug, kokegrop og flatmarksgraver. En flatmarksgrav med relativt mye og større skår av keramikk. Løsfunn av en pilspiss av flint (tangepil med retusj).