Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kolgropa er rektangulær av form, orientert N - S. Den har innvendige mål 2,0 meter N - S og 1,2 meter A - V. Kraftig sirkulær voll rundt, så dei ytre måla kjem opp i minst 5 x 5 meter. Djupna er kring 1 meter. Opp mot 15 cm tjukt trekollag. A:47 ligg svært åleine, så det er vanskjeleg å avgjera om den høyrer inn under komplekset NV til NA for Skitlihaugen, eller det som er situert V til SA for Stølselva. Topografisk sett har eg mest tru på det siste.
Kolgropa har ein indre diameter på 1 meter målt ca 10 cm over botnnivå. Ytre diameter er 3 meter. Djupna om lag 60 cm. Den er rund i forma og har tydeleg voll rundt. 5 - 10 cm tjukt kollag påvist i overgangen mellom side og botn. Ligg noko for seg sjølv, så avstanden til kolgropene A:28 og A:29 som ligg nærast, er bort mot 175 meter. A:36 og A:41 (kolgroper) ligg 200 og 225 meter unna.
Kolgropa er rund, 1,8 meter i diameter i øvre kant. Djupna er opp mot 0,5 meter. Ingen tydeleg voll. Trekol påvist i botn og sider, ca 5 cm. Umiddelbart kan ein ikkje sjå at kolgropa har samanheng med andre kulturminne i området. Det er over 500 meter til jernvinnene og kolgropene V for Hesjabakkmyrane, men ein kan heller ikkje sjå bort frå at så er tilfelle. Mest truleg er dette ei kolgrop for brenning av trekol til smiebruk på garden.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 4 m, indre diameter 2,5 m, dybde 0,6 m. Rund, spissbunnet grop med konvekse vegger. Gropa har lite volum og er dårlig markert i landskapet. Litt voll i V og NV formet som en jevnt buet haug. Gropa ser ut til å strekke seg litt mot N, men her er det meget grunt. Gropa er dekket av lav, på kanten 3 furuer.
Rund i forma, innvendig diameter 2 meter målt i øvre kant A - V. Utvendig mål er 3,5 x 3,5 meter. Trekol i overgangen mellom sider og botnen og i sjølve botnen. Kolgropa er skåren inn i bakken, så den heller ganske mykje mot NNA. 175 meter mot NV ligg A:34 (kolgrop), 125 meter mot N ligg A:46 (kolgrop). Desse kolgropene er nærast Gamlestølen.
Første del av sjakten ligger i et lite dalsøkke, som etter hvert strekker seg opp mot en høydekul. Første del av sjakten gir seg til kjenne med en kompakt sandholdig leire som viser seg nokså dyp. Dypest målte dette området fra sjaktens topp og bunn på 100-110 cm. Det ble etter hvert bestemt å ikke grave sjakten så dyp da strukturer framkom høyere i sjakten. Dette området viser seg i snitt å måle ca. 60 cm fra topp til bunn. Massen kan beskrives som brun/gul sand og grus samt småstein. Like sør for struktur 7 endrer undergrunnsmassen seg og kan hovedsakelig beskrives å bestå av grovere grå grus og sand.. Lengre sør i sjakten framkommer spredte områder med et kompakt sandholdig grått leirlag som videre omgis av gul/brun sand/grus som til tider var noe torvholdig. Like sør for struktur 15 (jf. Kart) består laget av en blanding av mørkere grå/svart-aktig sand/grus som var noe torvholdig, finere lys gråaktig sand/grus, torv, samt spredte områder med et leirelag. Deretter framkommer et tydeligere lysere grått parti av sandholdig leire med flekkvise områder med mørk grå/svart sand. Siste del av sjakt A består av gul/brun sand, grus, småstein og nevestore stein. Det foreligger beskrivelse av 18 strukturer fra sjakt A. Det ble gjort ett løsfunn av en jerngjenstand i denne sjakten. Funnet lå i en masse som var blandet av gul/brun sand/torv, hvor det fantes spredte kullforekomster.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakten ligger like sør for sjakt A i et mindre søkk like nedenfor riksveien. Undergrunn: Sjakten består av grå/gulaktig kompakt sandholdig leire med spredtliggende nevestore stein. Videre mot sør består sjakten av en blanding av sand/grus, torv og noe stein som kan ha vært et fyll-område tidligere. Også den nære avstanden til veien bør sees i sammenheng med sjaktens blandede masse her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kjernerøys. Strukturen ligger ca 30 cm under torvoverflata. Strukturens høyeste punkt ligger inn mot sjaktens østre profil og fortsetter her. Strukturens lengde i en N-S-lig retning måler ca 200 m. Lengde i retning V-Ø er op ca 210 cm.
Fornminne 2-3: Hulveier. Noen av de dypeste og mest typiske hulveiene i Tresen. Dette er dype spor og det ser ut til at det etter hvert er blittbrukt spor ved siden av de opprinnelige traseer. Oppe på platået går hulveiene over til vanlige stier, det ser ut til at hovedretningen både for dissestiene og hulveier/stier som går opp 150-200 m lenger nord er mot trigonometrisk punkt G 30 NP 80. Det er vel trolig at også husdyr på utmarksbeite kan ha gitt sitt bidrag til å lage disse sporene i tiden før jernbanen kom.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakten ligger i et lite søkk før en høydekul sør for sjakt C. Undergrunnen består av kompakt lysgrå leire med grusforekomster.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strukturen ligger midt i sjakten og fortsetter inn mot profilen i øst. Bredde Ø-V ca 160 cm. Lengde 120 cm. Undergrunn: Gul og gråaktig sandholdig leirlag. Masse: Torvaktig gul/grått sand/leirelag som er iblandet grus. Synlig kullag i hele strukturen samt skjørbrent stein.