Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På lokaliteten vart det opna to funnførande sjakter. Strategrafien i sjaktene var nokså lik. Under grastorva var det om lag 1 m lys grå flygesand. Under denne kom det fram eit lag beståande av mørk brun jord, torv og stein. Laget innehaldt mykje knust glass, porselen og teglstein. Laget var omlag 20-30 cm tjukt og vart tolka som restar etter klyngetunet. Under dette laget var det igjen 20-30 cm lys finkorna sand. Under dette sandlaget vart det påvist to mørkare kolhaldige sandlag med omlag 10 cm mellomrom, laga skilte seg ut frå den lyse sanden. Laga er omlag 5-7 cm tjukke. Det vart teke ut kolprøver frå laga, desse viser dateringar frå folkevandringstid og tidleg/høg mellomalder. Det verkar truleg at laga kan fortsette i nordaustleg retning, under dagens tun.
Sjakten strekker seg i NV-lig retning langs veien, fra toppen ved gårdsveien, ut på flata og ned mot skråning. Sjaktbunn består av brungrå grusholdig sand iblandet torv. Sjaktas NV-lige del består av finere grus og sand av gul karakter.
Sjakt C ligger ca 10 m NØ for sjakt B. Sjakt C viste seg å inneholde en steinkonsentrasjon som kan være en overpløyd gravhaug (struktur 6). Et annet konsentrert steinområde ligger NØ for struktur 6. Sjakt C ble utvidet i bredde for å kunne påvise eventuell avgrensing mot Ø. Sjaktbredden målte derfor mellom 3 og 4 m i bredden.