Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På lokaliteten vart det registrert ein eldstad. Denne er rund med ein diameter på om lag 60 cm, djupna er 10 cm. Fyllmassa består av jord, stein og kol. Eldstaden er gravd ned i ein undergrunn av brungrå silt. Over var det om lag 40 cm matjord.
SFJ - RAPPORTAR 2006 - Askvoll k., Askvoll kyrkjegard, gbnr. 22-3, 115
Funn fra lokaliteten Flatøy X, Flatøy, gnr. 1, bnr. 1, Meland, Hordland. Funnet i søkegrøft under myrjord i et kulturlag med trekull. Myra var her mer enn 1 m mektig.
Gravfeltet er dekket av gressvekst, og har spredte trær voksende. En av gravhaugene ligger midt i åkeren, mens 4-5 av haugene er på terrassekanten ned til elva i S. Gravfeltet består av til sammen ca. 13 hauger. Planteikningar frå 1957 viste at heile jordet var dekt av låge røyser, sannsynlegvis rydningsrøyser. Det gjekk også ein gamal rideveg over jordet. Ved oppdyrking blei det funne hesteskoar, derav ein gamal, bryner, og brente bein - sannsynlegvis av menneske.
Gravfeltet ligger ytterst og lengst nord på Ørsundhjellen, og består av fem gravrøyser datert til jernalder. Disse grenser mot grustaket i nord. Like i kanten av hjellen i nord, ved riksvegen, finner man også en grensestein. Gravfeltets utstrekning har sannsynligvis gått lengre nord og vest, der grustaket ligger i dag.
Gravfeltet ble først oppdaget i 1876 av Knut Henrik Lossius, som skriver at;
"På nabogården Ørsund findes også en samling af 10-12 hauger, runde og jevnt store;
de vare samtlige noget udkastede; men fund vistes ei at være gjort i dem (medens der andre steder på gården for længre tid siden skulde være funden en spore og nogle heine)."
Lossius undersøkte en av røysene som stod i fare for å gå bort i veibyggingen som holdt på like ved. Røysen som ble undersøkt var 40 skritt bred og 1-2 alen høy og så ut til å være plyndret. Det ble ikke gjort funn i røysa, men Lossius beskriver et brannflak i bunn.
Bendix Edvard Bendixen var trolig innom gravfeltet i 1879, hvor han også parafraserer Lossius sine beskrivelser;
"Paa Ørsund (Eyrasund) er der ligeledes paa hjellen og lige overfor gravpladsen paa Romfoghjellen yderst 9 røser, saaledes fordelt, at 5 ligger i en rad, 3 i række indenfor og den niende inderst. Desuden saaes kanten af en ødelagt liden haug.
Den vestligste var kun 4,10 m. i tversnit, de andre holdt fra 12,5 til 15,5 m. Ingen var urørt; i en syntes at have været et muret gravkammer. […]
Længre inde på hjellen, ved en fordybning skilt fra elvemælen, ligger 3 smaa og lave hauger."
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleristning på en løs blokk, med en stor skipsfigur og to mindre og mer fragmentariske.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristningen ligger på en steinblokk, ca 2,5 x 1,5 m. Ristningen er svært tydelig, og viser skipsfigurer. Steinen har en gang vært del av en større enhet. Se bilde. Elven renner like V for stedet.
Kontrollregistrert 19.11.2018. Røys med utkastsone, men opprinnelig avgrensning fortsatt noe synlig. Geometri endret etter ny innmåling.
Beskrivelse fra lokalitet:
Her har det muligens ligget flere lave røyser som har hatt utbredelse oppover mot veien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utrotet røys. Usikker dat. Steinene synlig, jevnt over like stor ca 30 cm. God utsikt over havet i begge retninger.
Farbregd omtaler 4 hauger, mens under registreringen ble det registrert 8 hauger på rekke og rad på hjellen. Hvorfor disse siste 4 ikke ble registrert i 1974 kan være mangel på visuell utsikt pga. vegetasjon, da disse 4 siste er relativt lave i forhold til de først registrerte. De 4 første som Farbregd registrerte i 1974 er ca. 10-12m vide og 1-1,5m høye. De resterende 4 haugene er lavere, mellom 0,30 - 0,50m høye, og ca. 10m vide. Disse haugene lager en uavbrutt linje som følger riksvegen bortover. Haugene ble ryddet frem på 90 - tallet, men har nå delvis blitt overgrodd igjen. Undergrunnsvegetasjonen er verst, men det er også en god del trær som begynner å gjøre seg gjeldende.