Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Funnsted for: C38320 a-c. På nydyrka jorde (muligens gammel dyrking) som strekker seg fra ca 20 m rett V for FV 654 og V-over, til halvveis ut mot morenas øvre kant (ca 20 m over havet) mot stranda. Jordet er flatt med bare en svak helling mot V, og det er ca 50 m bredt (N-S) og ca 100 m langt (Ø-V). Funnområdet er ikke avgrenset. Det er gjort funn på hele jordet, men litt N for midten og ca 80 m rett V for FV 654, ble det observert en ca 8 x 15 m stor konsentrasjon av brente og/eller små avslag og fragmenter. Lokaliteten ligger svært åpent til, uten le for vind, og med vid utsikt i alle retninger. Jordet er avgrenset mot N og Ø av kraftige seingjerder. Ett steingjerde som tidligere krysset jordet N-S (på ØK-kart) er i dag fjernet. Det samme gjelder også det meste av et Ø-V gående gjerde mot S. Mot V finnes en forholdsvis ung og tett granplanting. Mot S et myrlendt beite med gammel grøfting, og med spredt, ung granplanting. Det ble samlet opp like mye ubearbeidet som bearbeidet flint på jordet. Prøvestikk: Ingen: overflatefunn. Overflateregistrering i pløyd åker. Kommentar: Sikkert fornminne. Forstyrret av pløying. (S for øvrig jordprøve D).
Gravhaugene er jordblanda store hauger, som går i ett med blokkmarka på vestsiden og oppover mot fjellet. Terrenget her vitner om aktivitet, men det er også vanskelig å skille naturlige hauger fra naturdannede.
Kirkegården har en synlig mur, som rammer inn stedet. Gravene vises som søkk i terrenget.
”I Begyndelsen af det 18de Aarhundrede var Kirken paa Musgjerd, da en liden Stavbygning, saa brøstfældig, at den maatte nedrives. Dens Kirkegaard, der laa midt indimellem Husene, blev benyttet til 1846, da den blev nedlagt og en ny indviet paa Hjellhaugen af Provst Peter Holtermann” (Glükstad 1979:29).
Gravfeltet er ødelagt, og ble i sin tid delvis fjernet av maskiner i forbindelse med dyrking på hjellen. En registrering ble gjort, og senere ble en utgravning gjennomført. Idag er det kun et fåtall graver igjen på stedet. Disse er ikke blitt fjernet. Gravene er nær sagt unselige idag. Gravene er opplyst til ikke å ha vært mye større enn 20cm høye på det meste.
Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 4, Flatøy (Midtmarka), Meland, Hordaland. To av tre prøvestikk var funnførende. De to funnførende prøvestikkene lå 5 m fra hverandre.
1986:Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 5, Flatøy (Midtmarka), Meland, Hordaland. Av tre prøvestikk var to funnførende. 2008: Det blei teke 6 prøvestikk på terrasseflata, og 3 av desse var funnførande. Funna er konsentrert til den vestlege enden av terrasseflata.
1986: Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 6, Flatøy (Midtmarka), gnr. 1, bnr. 6, Meland, Hordaland. Et prøvestikk ga funn. 2008:Det blei teke 3 prøvestikk på flata, og alle var funnførande.